Norske forskere har bidratt til oppdagelse av nye genvarianter som øker risikoen for schizofreni.

Ole A. Andreassen og Srdjan Djurovic, to av de norske artikkelforfatterne. Foto Alf Terje Bøhler

I de siste par årene har man identifisert en rekke sykdomsgener relatert til bl.a. kreft, diabetes og hjertesykdom ved hjelp av genomvide assosiasjonsstudier. Forskerne har imidlertid ennå ikke identifisert vanlige genvarianter forbundet med psykiske sykdommer, selv om slike lidelser har høy heritabilitet.

Nå har norske forskere deltatt i en internasjonal studie som har jaktet på genetisk årsak til schizofreni i en større skala enn noen gang tidligere (1). DNA fra 12 951 pasienter og 34 594 kontrollpersoner ble undersøkt med en ny helgenom chipteknikk for å identifisere genetiske varianter assosiert med schizofreni. Man søkte etter enkeltnukleotidpolymorfismer som er vanlige varianter i arvestoffet.

Det viste seg at sju enkeltnukleotidpolymorfismer på kromosom 6, 11 og 12 var sterkt assosiert med schizofreni. Flere av variantene var lokalisert i vevsforlikelighetsantigener (major histocompatibility complex), mens andre var lokalisert i gener som er involvert i hjernens utvikling. Dette peker på at immunologiske faktorer samt unormal hjerneutvikling kan være mulige mekanismer for schizofreni.

– De genetiske variantene er alle hyppige, og risikoen for å bli syk var liten. Oddsratio var om lag 1,1 – 1,2. Enkeltnukleotidpolymorfismer er kun markører for områder på genomet hvor det antakelig er gener som har betydning for sykdomsmekanismene, noe som vi følger opp i videre studier. I seg selv vil disse genvariantene være lite nyttige for diagnostikk, fordi de er så vanlige også blant friske, sier professor Ole A. Andreassen ved Psykiatrisk divisjon, Oslo universitetssykehus, Ullevål, som er fjerdeforfatter på artikkelen.

– Vi har tidligere vist at sjeldne genvarianter, såkalte kopitallsvarianter, er sterkt assosiert med schizofreni (2). I denne nye studien viser vi at også vanlige genvarianter til en viss grad er forbundet med sykdommen. Dette tyder på at det finnes flere typer arvelig sårbarhet for schizofreni. Vi kan regne med flere gjennombrudd i psykiatrisk genetikk ved bruk av nye molekylærgenetiske metoder og store internasjonale samarbeidsprosjekter, sier Andreassen.

Artikkelen ble publisert først på nett 1.7. 2009 i Nature (www.nature.com), som er det høyest rangerte tidsskriftet innen tverrfaglig vitenskap (multidisciplinary sciences)

Schizofreni: Regnes som den mest alvorlige psykotiske lidelsen, ikke minst fordi den rammer mennesker i yngre alder og invalidiserer en større del av pasientene, spesielt i sosialt henseende (1).

Enkeltnukleotidpolymorfisme (enkeltbasevariasjon, single nucleotide polymorphism, SNP) er vanlige enkeltbasevarianter i genkoden, definert som en allel (genvariant) som finnes i minst 1 % av befolkningen. Det internasjonale HapMap-konsortiet har til nå identifisert ca. 10,5 millioner enkeltnukleotidpolymorfismer (2).

Kopitallsvariasjoner (copy number variations, CNV) er definert som DNA-segmenter i størrelsesorden 1 kilobase opptil noen få megabaser som finnes med et variabelt antall kopier i forskjellige individer (3).

MHC-komplekset (major histocompatibility complex): Vevsforlikelighetsantigener. Disse benyttes av antigenpresenterende celler til å presentere antigene peptider til T-celler (4).