Per Haugum hevder i Tidsskriftet nr. 13/2009 at anklagene mot statens autorisasjonskontor for helsepersonell er ubegrunnede (1). Det skjønner jeg veldig godt. Han og hans saksbehandlere gjør det departementet har bestemt gjennom regler og forskrifter. Å klage på ham og hans saksbehandlere er «å rette baker for smed». Det er vår egen forening, Legeforeningen, som må ta denne kampen med departement og storting. Det er Stortinget som har vedtatt at legen for å beholde sin autorisasjon etter fylte 75 år må dokumentere sin fysiske og psykiske helse, mens departementet har vært ansvarlig for utformingen av retningslinjene. At leger ved fylte 75 år helt rutinemessig fratas autorisasjonen, berøver legene for en vesentlig del av deres menneskeverd.
Mitt innlegg om storsamfunnets hån av eldre leger (2) har medført flere innlegg i Tidsskriftet (3, 4, 5) samt telefoner fra frustrerte kolleger. Legene som fratas autorisasjonen, er de legene som per i dag har gitt Legeforeningen de største økonomisk bidragene gjennom 50 års kontingent og bidrag til fond. Det vi etterlyser er et vesentlig sterkere engasjement fra Legeforeningen. Foreningen må nå vise at den er villig til å stå på barrikadene og vise at den har et mål den vil oppnå og ikke minst sette tidsfrister for når dette skal være i havn. Nå må unnfallenheten ta slutt – den passer maktbyråkratene i departementet helt utmerket. Vi forstår ikke hvordan vår egen fagforening i årevis har akseptert kollektiv avstraffelse av leger over 75 år – deler de departementets syn kanskje? Om så er, så si det rett ut.
Jeg utfordrer sittende president og styre til snarest her i Tidsskriftet å komme med en plan for å oppnå resultater. Vi ønsker svar på følgende spørsmål:
Målsetting. Hvilket resultat av forhandlinger vil Legeforeningen godta som et tilfredsstillende resultat?
Fremdrift. Hva er tidsperspektivet for å oppnå dette resultatet? Her må man sette snaue frister og klare mål for å unngå treneringstaktikker fra det sentrale maktapparat.
Videreføring. Vil legeforeningen bringe saken til menneskerettsdomstolen dersom ikke rett resultat er oppnådd innen tidsfristen? Forberedelsen til en slik prosess bør starte allerede nå.
De eventuelle endringer som kommer ut av dette, bør også gjelde de kolleger som har passert 75 år. Legeforeningen bør ikke si at andre saker er viktigere – stillheten er øredøvende, og vi forlanger at den blir brutt!
