Tom Tanbo kommenterer at det er situasjoner der nasjonal veileder i generell gynekologi anbefaler laparotomi ved behandling av kvinner med ektopisk graviditet. Det gjelder hemodynamisk ustabile pasienter eller ved ikke-etablert laparoskopisk teknikk. Er pasienten hemodynamisk ustabil, må legen gjøre den prosedyren hun/han behersker best. Alle gynekologiske avdelinger bør etter vår mening ha kompetanse til å utføre en laparoskopi på en hemodynamisk stabil pasient. Legers manglende kirurgiske ferdigheter må ikke resultere i at kvinner tilbys nest beste behandling.
Tanbo påpeker at internasjonale studier konkluderer med at laparotomi kommer bedre ut enn laparoskopi ved salpingotomi vurdert ut fra persisterende trofoblastvev. Dette er helt riktig. Likevel anbefales laparoskopi som operativ metode, da alle andre variabler går i favør av laparoskopi. I 2006 ble 86 % av kvinner i Norge med ektopiske graviditeter behandlet med laparoskopisk teknikk når operativ behandling ble valgt (1).
Tanbo trekker inn metotreksatbehandling som et godt alternativ til kirurgisk behandling. Det er sikkert ulik tradisjon ved gynekologiske avdelinger vedrørende behandlingsvalg for kvinner med ektopisk graviditet. Dette er ikke drøftet i vår artikkel, da vi valgte å kartlegge den operative behandlingen.
Videre antyder Tanbo at ulik behandlingstradisjon ved gynekologiske avdelinger fører til at noen sykehus fjerner livmoren mens den er liten og dermed lettere kan velge alternativer til laparotomi. Et nasjonalt operasjonsregister kunne gitt svar på dette. Vi mener det ikke er noe mål at en stor uterus (> 500 g) skal fjernes vaginalt eller per skopi. Det er derimot et mål at en normalt stor eller lett forstørret uterus skal fjernes med alternativer til laparotomi. Vi tror det er manglende operative ferdigheter som er hovedårsaken til ulikhetene mellom avdelingenes valg av operasjonsmetode.
Tanbo ser ikke behovet for et kompetansesenter. I Norge velger fire av de seks største sykehusene laparotomi i > 50 % av tilfellene når de skal fjerne livmoren (1).
Vi mener det er behov for et nasjonalt kompetansesenter. Det er ikke pasienter som skal henvises dit, men leger. Målet for et slikt senter bør være å øke andre kollegers operative kompetanse, slik at de kan dra tilbake til sitt sykehus og anvende alternativer til laparotomi.
