En journal skal kunne leses av pasienten, så legen må være varsom i valg av ord for ikke å støte.
Illustrasjon James Yang/Images.com/Corbis/SCANPIX
I journalføringen bruker leger ofte uttrykket «angivelig» for å poengtere at det som er journalført, bygger på pasientens egne opplysninger. De oppfatter ordet som nøytralt – det innebærer gjerne at legen verken kan bekrefte eller avkrefte om det som fortelles er sant eller ikke. «Visstnok» anvendes på liknende måte.
En pasient som fikk kopi av sin sykehusjournal, ble oppbrakt og følte seg krenket over at ordet «angivelig» var brukt om noe hun hadde fortalt under opptaket av anamnesen. Hun oppfatter ordbruken som mistenkeliggjøring og at legen egentlig ikke trodde på det hun fortalte.
Det er viktig at leger i journalføring, epikriser og legeerklæringer er tydelige på hva de bygger sin dokumentasjon på. Rådet for legeetikk har mottatt mange klager på leger fordi de ikke har skrevet hva deres uttalelser bygger på. Ett av mange eksempler er følgende utsagn i en journal (dette ble også skrevet i legeerklæringer og var årsak til alvorlige konsekvenser for mange): «Pasienten har gjennom en årrekke vært utsatt for vold i ekteskapet.» Påstanden var fremsatt av den ektefellen journalen omhandlet, og det viste seg senere at den ikke kunne underbygges.
For å skape tillit er valg av ord viktig, ikke minst overfor pasienter som er i en sårbar situasjon. Det at pasienter ofte ønsker innsyn i sin egen journal gjør dette spesielt viktig. Ut fra vanlig språkbruk er det forståelig at et ord som «angivelig» kan oppfattes som ydmykende, og det er grunn til å anbefale leger å velge mer nøytrale ord og uttrykk, for eksempel «pasienten forteller at …».
