I Tidsskriftet nr. 13 – 14/2010 testet Skagen m.fl. medisinske historiekunnskaper hos studenter og leger (1). Som de antyder kan fasitsvarene for noen av hendelsene være diskutable, men for en av milepælene er fasiten i alle fall gal.
Nyretransplantasjon som gjennombrudd kan tidfestes forskjellig. I 1933 utførte Yurii Voronoy i Kherson, Ukraina den første menneske-til-menneske nyretransplantasjon (2). Nyren produserte urin i to døgn før den stoppet opp, og pasienten døde. Senere ble det gjort en rekke transplantasjonsforsøk rundt om i verden, men den første vellykkede fant sted i Boston i desember 1954. Begivenheten var såpass stor at den medførte en nobelpris til Murray og Merrill i 1990. Når akkurat denne transplantasjonen ble den første vellykkede i sitt slag, skyldtes det at giver var pasientens eneggede tvillingbror, slik at man unngikk all immunologiproblematikk.
Den første nyretransplantasjonen i Norden ble utført av Leif Efskind på Rikshospitalet i 1956. Pasienten levde med nyren i én måned, tross både ABO-uforlikelighet og mangel på effektiv immunsuppresjon. Den første langtids vellykkede nyretransplantasjonen i Norge fant sted på Ullevål sykehus i 1963, og det kan synes som det er denne begivenheten Skagen, basert på Westin, har lagt til grunn for sin tidfesting. Som etablert behandling i Norge kan nyretransplantasjon tidfestes til 1969, de tidligere må kunne kalles eksperimentell behandling.
Hva som skal være fasitsvar kan følgelig diskuteres, det avhenger av premissene man la frem for de spurte. Var det kun stikkordet «nyretransplantasjon», burde man, som nobelkomiteen, valgt 1954. Norske nyresviktpasienter ville kanskje heller gå for 1969. Historikken har for øvrig vært korrekt gjengitt i Tidsskriftet flere ganger (3, 4). De som måtte ha husket årstall derfra fikk altså feil fra Skagen m.fl.
At dialysebehandling tidfestes til 1944, er forståelig. Det var da Willem Kolff første gang greide å få en pasient med akutt nyresvikt til å overleve til nyrefunksjonen tok seg opp igjen. Den første som prøvde å gi mennesker dialyse var Georg Haas i Giessen i 1923. Men dialyse ble aldri en langtidsmulighet før Belding Scribner i Seattle lanserte teflonsilikonshunten i 1960, så dette kunne like gjerne vært satt som gjennombruddsåret. Til Norge kom det første dialyseutstyret i drift i 1956 (på Rikshospitalet), etter at man hadde mistet sjansen til en vellykket tvillingtransplantasjon i 1955 fordi pasienten døde av sin nyresvikt før man kunne operere (5).
