Uønskede seksuelle erfaringer og helseplager blant ungdom

Materiale og metode

Materialet er basert på en spørreundersøkelse blant elever i de videregående skoler i Førde, Sogn og Fjordane i 2001. Undersøkelsen besto av et spørreskjema med 81 flervalgsspørsmål som dekket et bredt spekter av forhold innen helse, miljø og livsstil. Spørreskjemaene ble utfylt i klasserommet med lærer til stede. Det ble gitt en kort orientering om anonymitet og at det var frivillig å delta.

Elevene ble fordelt i alderskategoriene 15 – 17 år, 18 – 20 år og over 20 år. De ble fordelt i ulike grupper etter hvorvidt de hadde debutert seksuelt og hvorvidt de hadde hatt ulike negative seksuelle opplevelser. Spørsmålene skilte ikke på om disse opplevelsene fant sted i barnealder eller i ungdomstid. Gruppevariabelen er basert på spørsmål om de hadde hatt seksuell omgang i form av samleie og om de hadde hatt seksuelle opplevelser der de henholdsvis følte seg overtalt og angret, følte seg presset, følte det som et overgrep eller oppga at det var et overgrep.

Dette resulterte i fem forskjellige «sexerfaringsgrupper». Den første gruppen hadde ikke debutert seksuelt og ble brukt som referanse. Gruppe 2 hadde debutert uten negative erfaringer. Gruppe 3 hadde følt seg overtalt til seksuelle opplevelser og angret etterpå. Gruppe 4 hadde følt seg presset. Gruppe 5 ble slått sammen av elever som oppga at de «følte det som et overgrep» og/ eller oppga at «det var et overgrep». Elever som krysset av for flere av de negative seksuelle erfaringene ble kategorisert til gruppen med størst alvorlighetsgrad. Ved denne inndelingen tillot studien undersøkelse av i hvilken grad seksuelle overgrep, mer moderate former for uønskede seksuelle opplevelser og seksuell debut uten negative erfaringer var assosiert med uhelse.

De fleste spørsmålene i tabell 1 er hentet fra Verdens helseorganisasjons HBSC-studier (Health Behaviour in School-aged Children Study), og spørsmålene er validert i en kjernereferanse av Currie og medarbeidere (8). Ulike spørsmål som beskrev diverse helseplager hos eleven, ble slått sammen til tre forskjellige samlevariabler kalt depressive plager, angstplager og somatiske plager. Spørsmålet «hva synes du stort sett om livet ditt for tiden?», hadde fire svaralternativer fra «jeg er lykkelig» til «jeg er ikke lykkelig i det hele tatt». De femleddede spørsmålene i kategoriene som beskrev helseplager, hadde svaralternativer fra «omtrent daglig» til «sjelden eller aldri». For depressive, angst- og somatiske plager angir høy skår mye plager.

Vi valgte ut fem spørsmål som vi definerte som elevens oppfattede foreldrestøtte, fire spørsmål vi mente beskrev vennestøtte, samt to spørsmål vi definerte som elevens selvtillit. De treleddede spørsmålene i kategorien som beskrev depressive plager, hadde svaralternativer fra «aldri» til «det har skjedd flere ganger». De tre første spørsmålene i kategorien foreldrestøtte samt spørsmålene som omhandlet selvtillit hadde fem svaralternativer fra «alltid» til «aldri». De to siste spørsmålene i kategorien foreldrestøtte og de to første i kategorien vennestøtte hadde fem svaralternativer fra «veldig lett» til «ingen kontakt». Det siste spørsmålet i kategorien vennestøtte hadde alternativene «ingen», «en» og «to eller flere». For foreldrestøtte og vennestøtte betyr høy skår mye støtte, og for selvtillit er høy skår mye selvtillit.

Resultater

Tabell 1 viser samlevariablene med underspørsmålene som inngår. Antall valide svar på hvert spørsmål fremgår av tabellen, likeså gjennomsnittet samt maksimums- og minimumsverdi.

Til sammen 837 elever med tilnærmet kjønnslik fordeling fra fire videregående skoler deltok. Dette representerte 93 % av elevmassen. Frafallet antas å skyldes nesten utelukkende skolefravær den aktuelle dagen. 66 % av elevene var 15 – 17 år, 25 % 18 – 20 år og resten var over 20 år. 54 % gikk på allmennfaglig skole og resten på de yrkesfaglige skolene. 46 % av elevene oppga å komme fra landsbygda, 22 % fra tettsted og 33 % fra by eller bystruktur. 66 % bodde hjemme hos foreldre eller slektninger, 16 % alene på hybel og resten alene i leilighet eller hus, sammen med kjæreste/samboer/ektefelle eller annet.

Tabell 2 viser fordelingen mellom de ulike gruppene med tanke på seksuelle erfaringer. Av elevene som oppga å ha blitt utsatt for overgrep, var 84 % jenter.

I tabell 3 er alder ved første samleie i de ulike gruppene med negative seksuelle erfaringer sammenliknet med dem som hadde debutert uten slike erfaringer. Vi ser at elevene som angret på seksuelle erfaringer, følte seg presset eller hadde opplevd overgrep i gjennomsnitt debuterte 1,5 – 1,8 år tidligere enn elevene som ikke hadde noen negative seksuelle erfaringer. Elevene som rapporterte ulike negative erfaringer, var oftere ruspåvirket under sin seksuelle debut enn elevene uten negative opplevelser. Vi fant ingen statistisk signifikant forskjell i forekomst av negative erfaringer når vi sammenliknet elevene som hadde debutert med en partner som var over fire år eldre enn dem selv med elevene som hadde hatt en partner som var mer lik i alder eller yngre enn dem selv.

Tabell 4 viser at jentene i undersøkelsen har mer depressive, angst- og somatiske plager enn guttene. Kjønnsforskjellene i angstplager medieres helt og fullt av de øvrige variablene i modellen, men det fremgår også at kjønnsforskjellene delvis er forklart av de andre variablene når det gjelder depressive og somatiske plager. En slik medierende effekt ses ikke for alder. De bivariate analysene viser at økende alvorlighetsgrad av negative seksuelle opplevelser er assosiert med økende grad av uhelse. Sammenhengene er statistisk signifikante i de multivariable modellene for elevene som har følt seg presset eller har opplevd overgrep for alle de tre kategoriene av plager. I tillegg har også de som har debutert uten negative erfaringer, mer somatiske og depressive plager enn elevene som ikke har debutert. Foreldrestøtte og selvtillit er assosiert med mindre plager, en sammenheng som også ses i den multivariable modellen. Vennestøtte er kun assosiert med mindre depressive plager og angstplager i de bivariate analysene. Tabellen viser at sammenhengen mellom uønsket seksuell erfaring og de ulike kategorier av plager er delvis mediert gjennom redusert foreldrestøtte og manglende selvtillit ved at regresjonskoeffisientene i de multivariable analysene avtar.

Vi fant ingen signifikante interaksjonseffekter, altså er sammenhengen mellom overgrep og depressive, angst- og somatiske plager ikke avhengig av kjønn eller nivå på foreldrestøtte, vennestøtte eller selvtillit.

Diskusjon

Undersøkelsen viser at elevene som har opplevd seksuelle overgrep har mer depressive, angst- og somatiske plager, mens foreldrestøtte og selvtillit er assosiert med mindre plager. Foreldrestøtte og selvtillit har en medierende effekt av negative erfaringer på psykisk og somatisk helse. Ettersom dette er en tverrsnittsstudie kan vi ikke si noe sikkert om årsaksforhold. Vi vet ikke om de seksuelle overgrepene fører til mer depressive, angst- og somatiske plager eller om personer med disse plagene er mer utsatt for overgrep enn sine jevnaldrende. Longitudinelle undersøkelser tyder på at årsakssammenhengens retning er fra overgrep til emosjonelle problemer (9). Det at økende alvorlighetsgrad av negative seksuelle opplevelser er assosiert med økende grad av uhelse, støtter også antakelsen om et slikt årsaksforhold.

Spørsmålene i undersøkelsen inneholdt ikke noen av ordene «foreldrestøtte», «vennestøtte» eller «selvtillit», men ut fra vår tolkning er det disse temaene spørsmålene fokuserer på. Vi antar at svarene på spørsmålene gir uttrykk for kvaliteten og fortroligheten i sosiale relasjoner og for graden av ungdoms selvtillit. Disse samlevariablene har i tidligere forskning vist tilfredsstillende konstruksjonsvaliditet (10). I målet for selvtillit inngår spørsmål som har vist seg valide i tidligere forskning (11).

Gruppestørrelsene for noen av sammenlikningene er små, og på grunn av type 2-feil trenger ikke reelle forskjeller å bli statistisk signifikante. Blant annet kan vi ha oversett en mulig interaksjonseffekt fordi antallet gutter utsatt for overgrep i undersøkelsen er lite.

Det finnes ingen rettlinjet kausalitet mellom overgrep og psykiske plager. Utfallet avhenger blant annet av personens kognisjon og tolkninger av det som har hendt. Ifølge Lazarus’ stressteori kan man ikke oppfatte konkrete traumatiske hendelser som eneste årsak til posttraumatisk stresslidelse (12). Vel så viktig er de betydninger som personen konstruerer rundt det som er skjedd og følelsene som knytter seg til hendelsen. Både personlighetstrekk hos dem som rammes, mestringsstrategier og sosial støtte har betydning for hvilke senvirkninger som oppstår etter en traumatiserende hendelse. Det skilles mellom virksomme og ikke-virksomme mestringsformer, blant annet er unngåelsesstrategier assosiert med psykiske problemer, mens tilnærmelsesstrategier er relatert til bedring (9). Behandling rettet mot å forbedre mestringsstrategier, sosial støtte, selvtillit og minske stigmatisering ser ut til å være særlig fordelaktig for tenåringer som er blitt seksuelt misbrukt (13).

Nyere forskning tyder også på at normale fysiologiske reaksjoner på stressende hendelser kan ved vedvarende belastning varig integreres i immunsystemet, det endokrine systemet og i sentralnervesystemet og senere påvirke personens helse i negativ retning (14, 15). I vår undersøkelse fant vi at foreldrestøtte var assosiert med mindre psykiske og somatiske plager etter uønskede seksuelle opplevelser. Dette kan støttes av forskning som skiller mellom tolerabelt og toksisk stress. Tolerabelt stress er en psykisk tilstand som potensielt kan skade hjernearkitekturen, men som motvirkes av støttende mellommenneskelige forhold som tilrettelegger for adaptiv mestring. Toksisk stress refererer til en kraftig, hyppig og/eller langvarig aktivering av kroppens stressresponssystemer i fravær av beskyttelse gjennom støtte fra en voksen (14). Vår undersøkelse peker også på at redusert selvtillit er sterkt assosiert med psykisk uhelse og har en viss medierende effekt på sammenhengen mellom traumer og psykiske og somatiske problemer.

En studie fra Folkehelseinstituttet viste at forekomsten av psykiske plager minsket når den sosiale kompetansen økte, og at utviklingen av gode sosiale ferdigheter blant annet hang sammen med god sosial støtte (16). En annen undersøkelse viste at oppfattet sosial støtte i større grad enn sosialt nettverk var inverst forbundet med depressive plager, ergo var kvaliteten på den sosiale støtten viktigere enn størrelsen på nettverket (17). Det ser imidlertid ut til at ungdom som har opplevd seksuelle overgrep, opplever mindre sosial støtte enn både barn som har opplevd seksuelle overgrep (13) og ungdommer som har opplevd andre former for stressende hendelser (18).

Median debutalder for samleie i Norge falt fra 1992 til 2002 med et helt år for jenter, mens endringene for gutter var mindre (19). Forfatterne diskuterte om nedgangen i jenters debutalder kan være problematisk eller om det er et uttrykk for en åpnere holdning til seksualitet og en frigjøringsprosess. Uønskede seksuelle erfaringer var i vår studie tydelig assosiert med en tidligere seksuell debut. Vi anser det derfor, i likhet med Pedersen & Samuelsen (19), som tvilsomt at lavere debutalder er et uttrykk for en frigjørende utvikling blant ungdom. Også assosiasjonen mellom rus og seksuelle overgrep er funnet i andre studier (6).

Hvis vi skal lykkes med større edruelighet og utsettelse av samleiedebut, vil det være viktig å styrke dialogen mellom foreldre og barn, mellom lærere og elever i skolen og mellom ledere og barn i det frivillige barne- og ungdomsarbeidet. Dialogene må handle om holdninger, grenser og hva man kan gjøre når venner eller et barn står i fare for eller er blitt utsatt for grenseoverskridelser (20). Voksne må våge å formidle sunne holdninger og forventninger, men samtidig være ivaretakende og støttende. Helsefremmende arbeid med rotfeste i såkalt «positiv psykologi» viser at det er mulig å påvirke ungdoms selvtillit og sosiale kompetanse (21).

Vi kan konkludere med at uønskede seksuelle erfaringer og spesielt opplevelsen av overgrep er assosiert med redusert psykisk og somatisk helse. Økende alvorlighetsgrad av negative seksuelle opplevelser er assosiert med økende grad av psykisk uhelse. Med forbehold i at dette er en tverrsnittsstudie, indikerer funnene at seksuelle overgrep kan forebygges gjennom senere og edruelig seksuell debut, og at helseskadene kan lettes gjennom å fremme foreldrestøtte og selvtillit.