Takk for interessen for oversiktsartikkelen (1). Sammenfallende resultater fra ulike undersøkelser er avgjørende når råd til befolkningen utformes.
Som Juzeniene & Moan skriver, finnes det ikke fullgode dyremodeller for induksjon av malignt melanom, og dyrestudiene gir motstridende resultater om effekten av UV-B- og UV-A-stråling.
Solarier gir begge typer stråling (1). Randomiserte, kontrollerte studier av solarier og risiko for melanom krever lang forsøkstid med mange forsøkspersoner og er uaktuelt av etiske grunner. Råd baseres på epidemiologiske studier, med den usikkerheten det innebærer. Økologiske studier av geografisk variasjon i kreftforekomst/dødelighet er billige, har store kontraster i eksponering og mer stabil eksponering enn individbaserte studier. Siden eksponering og sykdomsforekomst/dødelighet måles på gruppenivå, vet vi ikke om det er de eksponerte som får sykdommen/dør og kan ikke kontrollere for konfundering på individnivå. Økologiske studier er hypotesegenererende og kausale sammenhenger kan ikke konkluderes. Resultatene av individbaserte kohort- og pasient-kontroll- studier er derfor viktige.
Nye kohort- og pasient-kontroll-studier av solariebruk og melanomrisiko (2 – 4) støtter det internasjonale kreftforskningssenterets klassifisering av solariebruk som karsinogen i 2009 (1). Moderne solarier avgir en større andel UV-A-stråling (1 – 4). Både bruk av solarier med mye UV-B-stråling og solarier med mye UV-A-stråling har økt melanomrisikoen i epidemiologiske studier (2 – 4). Restriktiv holdning til solarier bør opprettholdes.
Solen og kosten er våre viktigste vitamin D-kilder. I en ny og omfattende ekspertrapport (november 2010) initiert av amerikanske og kanadiske myndigheter, ble det ikke funnet kunnskapsgrunnlag for andre helsevirkninger av vitamin D enn for beinhelse (5). Ekspertene fant ikke grunnlag for å endre vitamin D-anbefalingene til den nordamerikanske befolkningen.
