Med vår artikkel hadde vi som mål å gi et praktisk hjelpemiddel i håndteringen av pasienter med nakkesmerter med og uten nerverotsaffeksjon. Vi har derfor lagt vekt på den kliniske undersøkelsen og tolkningen av denne. Cervikal nerverotsaffeksjon kan gi smerter i skulderområdet på samme måte som skulderpatologi kan være assosiert med nakkesmerter eller utstrålende smerter som kan likne nerverotsaffeksjon (1). Derfor er skulderpatologi viktig å vurdere ved behandlingen av disse pasientene.
Videre var vårt poeng at de nevrologiske symptomene som sensibilitetsforandringer, pareser og ev. refleksutfall er bedre egnet til nivådiagnostikk enn selve smerteutbredelsen. Mekanisk stimulering av nerverøtter i cervikalcolumna har vist at kun hos ca. 50 % av pasientene er det sammenfall mellom smerteutbredelse og de klassiske dermatomene (2). Studier på bruk av selektive nerverotsblokader preoperativt har også vist at det ofte er manglende samsvar mellom smerteutbredelse og dermatomet for den aktuelle nerveroten (3). Triggerpunkter og ømme punkter (tender points) er funn som knyttes til muskulatur uten at man kjenner årsaken. Dokumentasjonen er imidlertid dårlig, noe Andreassen også påpeker i sin kommentar.
Personer med smerter i nakken har ofte stramme og smertefulle laterale muskler (m. trapezius øvre del og m. levator scapula). Dette kan bidra til redusert bevegelighet i nakken. Sidefleksjon til motsatt side vil derfor gi ubehag og redusert bevegelighet. Når skulderbuen eleveres, vil avstanden mellom utspring i nakke/hode og feste på clavicula/scapula bli kortere og muskelen vil bli «slakkere». Dersom sidefleksjon til motsatt side da øker, er det grunn til å tro at det er musklene som er årsaken til en redusert bevegelighet. Bevegelsesutslaget vil ikke endres ved denne manøveren dersom årsaken til redusert bevegelighet skyldes dysfunksjon/stivhet i nakkens bevegelsessegmenter. Denne type undersøkelser kan gi et diagnostisk bidrag i tillegg til isometriske tester av muskulatur.
