Dette fremstilles som en nyhet i nr 2/2013. Til orientering er temaet inngående drøftet i Vogel og Motulsky's bok utgitt 1979 (Springer ISBN 3-540-09549-8, pp 282-370). Den ble ansett som obligatorisk basiskunnskap for diskusjon om slike emner på den tiden. Det gjennomgås der at for en rekke autosomalt dominant arvelige sykdommer er frekvensen av nye mutasjoner hos barn av 50 år gamle menn om lag ti ganger så høy som frekvensen hos 25 år gamle menn, mens for andre autosomalt dominant arvelige sykdommer er det ikke slik, det er ikke slike aldersrelasjon til moren alder, mens det som kjent er en assosiasjon til avikende kromosomtall hos fødte barn hos kvinner, men ikke tilsvarende hos menn.
Ut fra den genetiske tankegang som Tidsskriftet lufter, burde en fryse befruktede egg fra unge menn og kvinner - dersom en er tilhenger av slikt. I tilfelle må en jo ha utprøvende virksomhet for å dokumentere mutasjonsrater ved lang tids fryselagring. Alternativt kan en filosofere over de samfunnsforhold som fører til høy alder hos så vel fedre som mødre og søke å påvirke dem. Hvorvidt en skal bruke tekniske medisinske tiltak som motvekt mot samfunnsforhold av dette slag, har vært gjenstand for omfattende faglig-etisk diskusjon i lang tid. Faktisk er det slik at eldre menn sjeldnere får barn, selv om deres barn i høyere frekvens har mutasjoner vil antallet barn med mutasjoner fra yngre menn sannsynligvis være større. Jfr at de fleste barn med trisomi 21 blir født av yngre kvinner, selv om de eldre har større frekvens av slike barn. De fleste barn med både kromosomfeil og nye mutasjoner har sannsynligvis både unge mødre og unge fedre. Informasjonen i Tidsskriftet 2/2013 er hverken ny eller velbalansert.

Pål Møller