Alkoholavholdende – en risikogruppe?

Materiale og metode

Studien er basert på forskningsprosjektet Ung i Norge longitudinell (10). Deltakerne var elever ved 67 norske skoler og trukket ut slik at de ble representative for den norske populasjonen av skoleungdommer. De ble fulgt med fire spørreskjemaundersøkelser over en periode på 13 år. Kumulativ responsrate ved alle oppfølginger var 69 %. Datasettet ble koblet med Forløpsdatabasen Trygd (FD-Trygd) som er utviklet av Statistisk sentralbyrå (11). Analysene i denne studien baserer seg på 1 978 personer (845 menn, 1 133 kvinner) som hadde besvart de sentrale spørsmålene ved alle de fire spørreskjemaundersøkelsene og i tillegg gitt aksept til kobling med registerdata. Gjennomsnittsalderen var 15 år da studien startet, og det rapporteres her data fra oppfølginger da deltakerne var blitt 21 og 28 år. Deltakerne og deres foreldre ga informert skriftlig samtykke til deltakelse, og deltakerne selv ga også (i tilknytning til siste spørreskjemaoppfølging) tillatelse til registerkobling. Studien er godkjent av Datatilsynet.

Ved alle fire oppfølginger spurte vi: «Hvor mange ganger har du, i løpet av de fire siste uker, drukket mer enn et par slurker alkohol?» De som rapporterte «ingen» ved alle oppfølginger ble klassifisert som «alkoholavholdende». FD-Trygd ga informasjon om foreldres utdanningsnivå. Vi spurte også om foreldres bruk av alkohol. Videre spurte vi om respondentenes kristentro og religionsutøvelse (12). Ved hver datainnsamling spurte vi om de hadde hatt samleie, og når dette hadde skjedd første gang (13). Symptomer på depresjon og angst ble kartlagt ved hjelp av to spørsmålsserier basert på Hopkins Symptom Checklist (SCL-90) (14, 15). Ensomhet ble målt ved hjelp av spørsmål hentet fra fra UCLA loneliness scale (16). Sosiale nettverk ble kartlagt gjennom spørsmål hentet fra fra Self Perception Profile for Adolescents (SPPA) (17). Fra FD-Trygd ble det innhentet data om sosialhjelp, attføring, medisinsk rehabilitering og uføretrygd.

Sammenhengen mellom alkoholavhold og andre variabler ble først analysert ved hjelp av krysstabeller og khikvadratester. Sammenhengen mellom alkoholavhold og sosialt nettverk, mental helse, seksualatferd og økonomisk støtte ble deretter analysert ved hjelp av logistiske regresjonsmodeller. Først ble det gjort bivariate analyser, deretter ble de bivariate sammenhengene justert for ulike bakgrunnsfaktorer (alder, kjønn, foreldres avhold og utdanningsnivå, samt deltakernes kristne engasjement i tenårene). Signifikansnivået ble satt til p < 0,01, og i de endelige multivariate regresjonsmodellene inkluderte vi bare bakgrunnsfaktorer med signifikant assosiasjon til den avhengige variabelen.

Resultater

Ved 21 års alder var det 211 personer (10,7 %) som ved alle tre oppfølginger rapporterte ikke å ha drukket alkohol. Ved 28 år (dvs. ved den fjerde spørreskjemaundersøkelsen) hadde antallet falt til 93 personer (4,7 %). Alkoholavhold var vanligere i de tilfellene der foreldrene selv var avholdende, samt der deltakerne hadde kristent engasjement (tab 1). Ved 28 år var det dessuten en assosiasjon mellom alkoholavholdenhet og det å ha foreldre med lavt utdanningsnivå (p = 0,015). De avholdende både ved 21 års alder og 28 års alder rapporterte en overhyppighet av svake vennenettverk, ensomhet, samt ikke å ha samleiedebutert. Ved 28 år var det i tillegg økt hyppighet av symptomer på angst og depresjon (p < 0,001), og alkoholavholdende hadde oftere enn andre mottatt sosialhjelp og ulike trygdeytelser de siste tre årene (p = 0,003). De signifikante sammenhengene mellom alkoholavhold og indikatorene på nettverk, mental helse, seksualitet og økonomi er til stede også når man kontrollerer for bakgrunnsvariabler (tab 2).

Diskusjon

Blant de personene (drøyt 10 % av studiedeltakerne) som var avholdende fra alkohol ved inngangen til 20-årene fant vi svake vennenettverk, opplevd ensomhet og en lav andel som hadde samleiedebutert. De samme kjennetegnene hadde den atskillig mindre gruppen (snaut 5 %) som forble avholdende helt til utgangen av 20-årene. Denne siste gruppen rapporterte i tillegg symptomer på angst og depresjon. Disse funnene er i samsvar med tidligere forskningsresultater (7 – 9). En forhøyet andel av de avholdende mottok dessuten trygd og sosialhjelp, et mønster som tidligere har vært avdekket i så vel USA (18) som i Sverige (19).

Studien viser at alkoholavhold hos ungdom er forbundet med avholdsvaner i familien samt med kristen tro og engasjement. Det er også en viss overhyppighet av avhold i familier hvor foreldrene har lav utdanning. Alt dette samsvarer med det som har kjennetegnet alkoholavhold historisk sett i Norge (20). Mer slående er likevel tegnene på sosial marginalitet og psykososiale belastninger. Mønsteret avtegner seg allerede ved inngangen til 20-årene, men forsterkes hos dem som forblir avholdende gjennom 20-årene.

Datasettet er sterkt – studiedeltakerne er et representativt utvalg av befolkningen og er fulgt opp over et langt tidsspenn. Vi har dessuten en kombinasjon av spørreskjema- og registerdata. En svakhet er at vi ved hver av spørreskjemaundersøkelsene bare baserer oss på rapporter om de siste fire ukers alkoholkonsum. En tidligere studie tyder på at rundt halvparten av de som på et bestemt tidspunkt rapporterer at de «har vært avholdende hele livet», i realiteten ikke har vært det (21). Vår fremgangsmåte er nok derfor å foretrekke fremfor retrospektiv rapport om livstidsavhold. Det kan likevel ikke utelukkes at vi fanger opp personer som har brukt alkohol utenfor fireukersperiodene. En annen svakhet er at vi ikke har data som gjør det mulig å differensiere mellom de som selv bedømmer seg som «avholdende» og de som ikke gjør det, men likevel ikke bruker alkohol. En fersk norsk studie peker mot at den første gruppen – som altså selv definerer seg som avholdende – er særlig risikoutsatt, og den antatte virkningsmekanismen er at det er den offentlige og sosiale identiteten som avholdende som vil kunne resultere i sosial marginalisering, ikke fraværet av alkolholbruk (9). Skyldes sammenhengene som er avdekket at de som forblir avholdende allerede fra tidlig i tenårene har særlige kjennetegn som gjør at de ikke debuterer med alkoholbruk? Eller bunner de i at bruken av alkohol er knyttet til ulike gevinster og goder som de avholdende går glipp av?

Problemstillingen ligger langt utenfor denne artikkelens tema. Likevel kan det pekes på noen studier som belyser temakretsen. Det er for det første en rik forskningstradisjon som har dokumentert at både debutalder for alkoholbruk og bruk/misbruk av av alkohol og andre rusmidler er knyttet til bestemte personlighetstrekk, preget av ekstroversjon, sosialitet og såkalt «sensation seeking» (22, 23). Også i en norsk kontekst er dette blitt dokumentert som et sentralt motiv ved alkoholdebut (24). Man kan altså tenke seg at slike personlighetstrekk kan spille inn ved de funnene som er gjort i denne studien. Det er dessuten velkjent at moderat alkoholkonsum kan være knyttet til subjektivt velvære, opplevd stressreduksjon, sosialitet og sosial integrasjon, selv om få studier er prospektive og det er vanskelig å etablere kausale sammenhenger (25). Videre er det i en norsk studie pekt på de til dels store problemene ungdom med muslimsk tro møter når de er ferdige med videregående skole og skal ta del i en russetid bygd opp rundt bruken av alkohol (26). En serie amerikanske studier har vist at bruk av alkohol er assosiert med økt inntekt; i én studie (27) fant man f.eks. at brukere av alkohol tjente 10 % mer enn avholdende, og at de som jevnlig drikker på puber og barer hadde en ytterligere økonomisk «gevinst» på 7 %. Tolkingen var at bruk av alkohol – særlig i sosiale sammenhenger – kan øke personens sosiale kapital, dvs. nettverk, sosiale bånd og tillit, noe som igjen kan gi fordeler i arbeidsmarkedet. Også norske studier peker på den omfattende bruken av alkohol i tilknytning til arbeidslivet (28). Man kan med andre ord tenke seg at alkoholavhold kan innebære at man gir slipp på både viktige sosialiseringsarenaer i oppveksten og deltakelse i jobbrelaterte kontekster hvor informasjon utveksles og tillit bygges. I et klassisk arbeid i alkoholforskningen, Kettil Bruuns Drinking behaviour in small groups (29), pekes det også på at deltakelse i sosiale sammenhenger der alkohol brukes, uten at man selv bruker alkohol, ofte resulterer i negative sanksjoner: Andre vil kunne bryte vanlige normer og kanskje utlevere seg under alkoholrus. Dette kan skape opplevelsen av at de avholdende, som altså ikke utleverer seg, «har noe på» dem som drikker. Sluttresultatet kan bli at de avholdende senere unngås og eventuelt støtes ut.

Forskning som peker i retning av at alkohol forhindrer hjerte- og kardød har hatt et enormt gjennomslag i vårt samfunn, og man kan anta at budskapet særlig er blitt fanget opp i eldre aldersklasser, hvor risikoen for hjerte- og kardød er høyest. De siste ti år er alkoholkonsumet blant personer over 60 år i Norge blitt fordoblet, noe som særlig skyldes økt konsum av vin (30). Spiller troen på at alkohol kan redusere hjerte- og kardød inn? Det er i alle fall en mulig hypotese.

Funnene vi har presentert kan imidlertid peke i retning av at alkoholavhold ikke i seg selv nødvendigvis har en negativ helseeffekt, men at det er andre forhold ved denne gruppen som forklarer deres dårligere helse. Det er også verd å merke seg at datasettet omhandler helt unge mennesker, slik at dette neppe handler om «sick quitters», men om problemer som kanskje stikker dypere. Det er liten tvil om at det bør være en prioritert oppgave å undersøke temakretsen mer inngående.