Alkoholavholdende - en risikogruppe?

Jeg har med en viss undring lest denne artikkelen. Forfatteren angir at "Datasettet er sterkt". Det gjør han til tross for at andelen som stratifiseres i 28 års alderen som alkoholavholdende, totalt utgjør kun 4,7 % av materialet og at enkelte strata i denne gruppen er nede i 11 individer. Det fremgår videre at spørsmålet om avholdenhet kun gjelder de siste fire uker forut for besvarelsen. Forfatteren påpeker at gruppen alkoholavholdende derved kan omfatte individer som likevel ikke er totalavholdende. Det er riktig nok, men det som imidlertid ikke problematiseres er at angst, depresjon og sosial isolasjon i dette datasettet kan være en konfunderende faktor til alkoholavholdenhet de siste fire ukene og ikke omvendt.

Det er riktig at den som flagger alkoholavholdenhet står i fare for å få et svekket sosialt nettverk. Men det sier imidlertid mer om sosial stigmatisering, ensretting og fattigdom i en kultur med et eskalerende alkoholkonsum enn det sier om risikoen ved alkoholavholdenhet. Ved å utelate dette perspektivet fremstår artikkelen mer eller mindre som alkoholpress mot en liten gruppe yngre mennesker.

Jeg har nettopp lest Eirik Veums bok "Nådeløse nordmenn. Statspolitiet". Det som kjennetegnet kulturen blant betjentene i alle avdelingene i Statspolitiet var et vedvarende og eskalerende alkoholkonsum både på fritid og i arbeid. Alkoholpåvirkning synes å ha vært helt nødvendig for å kunne gjennomføre den umenneskelige og hjerteråe torturen som praktisk talt alle fanger ble utsatt for. Vi vet at alkoholpåvirkning i ulike stadier kjennetegnes av tap av kontroll. Vi finner det igjen i ulike statistikker for vold, kriminalitet og trafikkulykker. Artikkelen nevner heller ikke disse momentene i diskusjonen, selv om det nok vil bli hevdet de ikke hører hjemme her.

Fred Andersen
Førsteamanuensis dr. med.
Institutt for Samfunnsmedisin,
Universitetet i Tromsø.