Grøftearbeidere og snøscooterførere kan ha mer til felles enn du tror.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Menneskets skjelett består av omtrent 206 knokler, som gir opphav til mange frakturtyper. Alle frakturer kan navngis og klassifiseres etter anatomisk lokalisasjon, men flere har også andre navn, inkludert eponymer, dvs. at de er oppkalt etter personer, ofte leger. Et eksempel er distal radiusfraktur som fikk sitt navn etter kirurgen Abraham Colles (1773 – 1843) (1) og som er blitt kalt Colles’ fraktur siden 1800-tallet (2). Vi har også Smiths fraktur, Monteggias fraktur og Galleazzis fraktur bare i håndledd og underarm.
Skademekanisme eller skadens utseende som navnegrunnlag
En annen måte å navnsette skaden på er å beskrive skadens utseende, for eksempel tåredråpefraktur (i nakken) og bøttehankruptur (i menisken). Skademekanismen kan også gi opphav til navn på skader, slik det fremgår av en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (3). Francis Odeh & Roar Kloster beskriver en pasient som ved en snøscooterulykke fikk flere isolerte frakturer i processus spinosi. Denne sjeldne frakturtypen – den gir kun 17 treff i PubMed – kalles gjerne «Clay-Shoveler’s fracture» i engelskspråklig litteratur. Navnet kan umiddelbart se ut som et eponym, men det henviser til den vanligste skademekanismen i 1930-årene (4). Da oppsto bruddene oftest som en yrkesskade hos arbeidere som skuffet tung leire ved grøftegraving i Australia eller under byggingen av motorveier i Tyskland. I litteraturen brukes også betegnelser som Schipperkrankheit, Schipper’s disease, root pullers’ disease og – hos unge pasienter – Schmitt’s disease (5).
Norsk betegnelse
Vi ønsket å finne en norsk oversettelse av clay-shoveler’s fraktur som også kunne si noe om skademekanismen. Det språklige utgangspunktet er clay = leire og shoveler = person eller ting som måker eller skyfler noe (6). Det er flere beskrivelser av mekanismen og felles for dem ser ut til å være at personen skuffer, graver opp eller lemper tung last og kaster den høyt over skulderen. Skaden oppstår når bevegelsen stanses brått (3), for eksempel når leiren henger fast i spaden. Vi diskuterte mange forslag som inneholdt ordet leire, slik som leiregraverfraktur, leireskufferfraktur og leireskuflerfraktur, men slike sammensetninger virket litt fremmedartede. Vi endte til slutt med å foreslå grøftegraverfraktur som norsk betegnelse (3). Vi synes det er en rimelig oversettelse av det engelske opphavet, «grøftegraver» er et velkjent ord på norsk, og begrepet gir en god beskrivelse av den historiske skademekanismen.
