Jeg har fått mange ulike reaksjoner på lederartikkelen Vi blir tilfreds til slutt (1). De åtte leserbrevene foran er en smakebit. Jeg synes Harald Sundby treffer spikeren på hodet i sitt innlegg. Slik jeg har fremstilt teorien om kognitiv dissonans, fremstår den som en oppskrift på avmakt. Sånn trenger det jo ikke være! Per Fugelli ga nylig en fin analyse av dette (2).
«Tidens farligste sykdom er avmakt, mener Fugelli. – Folk må forstå at de har kraft til å forme samfunnet. Utviklingen kommer jo ikke av seg selv, den kommer ikke dalende ned fra himmelen som en engel eller stiger opp fra helvete som en djevel. Det er vi, folket, som bestemmer politikken og hvordan samfunnet skal være. Hvis mange nok vil, får vi et raust, menneskelig og helsebringende samfunn» (2). Her ligger et viktig budskap også til oss leger. Hvis mange nok vil, får vi et raust, menneskelig og helsebringende helsevesen.
