Jørgen Valeur (f. 1979) er ph.d., assistentlege og forsker ved Klinikk for medisin og Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt honorar for arbeid med faglige råd for Shire og Almirall og leder et forskningprosjekt som har mottatt støtte fra Genetic Analysis AS.
Email: jorgen.valeur@lds.no
Arnold Berstad (f. 1940) er tidligere professor ved Universitetet i Bergen og seksjonsoverlege ved Haukeland universitetssykehus. Han er nå seniorforsker ved Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Det var gledelig å lese endelig om denne særdeles viktige synsvinkelen når det gjelder IBS. (1)
I min 30-årige praksis, hvor jeg har spesielt interessert meg for pasienter med komplekse sykdomsbilder, har jeg vært så heldig å kunne samle mye erfaring, også fra mange IBS-pasienter. Slik Valeur og Berstad skriver, finnes det ofte i anamnesen infeksjoner forut starten av IBS, men ikke bare infeksjoner i mage-tarm-kanalen.
Jeg fant mye oftere at IBS startet etter bruk av antibiotika for infeksjoner hvor som helst i kroppen. Antibiotikakurer som ikke ble etterfulgt av inntak av levende probiotika (2), også av bergenserne som fikk antibiotika for Giardia lamblia infeksjonen. Jeg har til gode å se at antibiotikakurer etter giardia infeksjoner har hatt en preventiv effekt for utvikling av IBS (3) eller ME (4).
Så jeg håper at fremtidig forskning ikke bare ser på mikrober som ble funnet før antibiotikaterapi, men også på tarmmikrobene etter inntak av antibiotika. Så kanskje kommer man frem til at "postinfeksiøst irritabel tarm-syndrom" må omdøpes til "postterapeutisk irritabel tarm-syndrom"? Men hvem tør utføre slik forskning?
Slik jeg påpekte i min kommentar på Wensaas’s artikkel (3), finnes det flere hull i argumenteringen på sammenhengen mellom giardia, IBS og kronisk utmattelsessyndrom. Det ville vært svært interessant å la alle disse pasientene med IBS og ME fylle ut spørreskjemaet FRDQ7, som viser om de har utviklet hypersensitivitet/allergi mot candida albicans (5) med kryssreaksjoner på en mengde matvarer, som f.eks. gluten, gjær, sukkertyper, m.m.
Referanser:
1. Valeur J, Berstad AS. Irritabel tarm-syndrom - et mikrobielt perspektiv. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2276 - 8.
2. Santelmann H, Howard JM. Yeast metabolic products, yeast antigens and yeasts as possible triggers for irritable bowel syndrome. Eur J Gastroenterol Hepatol 2005; 17:21 - 6.
3. Santelmann H. Bivirkning av behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:619 - 20.
4. Wensaas K-A. Giardiainfeksjon kan gi irritabel tarm og kronisk utmattelse. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:27.
5. Lewith GT et al. Elevation of Candida IgG antibodies in patients with medically unexplained symptoms. Journal of alternative and complementary Medicine 2007; 13:1129-1133.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer