Old Drupal 7 Site

Christiansens kunstige hofteledd – kva var det som gjekk gale?

Einar Sudmann, Knut Rasmus Ramstad, Lars Birger Engesæter Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Hans Christian Blom
Om forfatteren

Vi viser til den på mange måter interessante artikkelen i julenummeret 2013 av Einar Sudmann (sammen med Knut Rasmus Ramstad og Lars Birger Engesæter,) med tittel: Christiansens kunstige hofteledd - kvifor gikk det gale?

Denne artikkelen er plassert under Medisinsk historie, og i sammendraget nevnes at Tor Christiansen har sin plass i utviklingen av de moderne arthroplastikkene: "Tor Christiansen ville betre resultata av operativ handsaming av dei dislokerte mediale collumfrakturar hjå eldre og konstruerte i 1960-åra ein hemiprotese." Videre står det: "Seinare laga han òg ein totalprotese til hofteleddet."

I neste setning kommer en kort konklusjon: "Det viste seg etter kvart at protesane ikkje var så vellukka".

Vi er vel kjent med de uheldige valg av noen komponenter og de følger det fikk for Christiansens totalprotese (collum-tapp vinkel - 115grader mot i dag 135 grader - og Delrin). Det beskrives også godt i artikkelen.

Det som forundrer oss, er den manglende anerkjennelse av at Tor Christiansen var blant de aller første i verden som konstruerte den bipolare hemiprotese! Og at han, sammen med Knut Rasmus Ramstad, intuitivt skjønte at det var beste behandling for de dislokerte, mediale collumfrakturer. Nå er dette akseptert i ortopediske miljøer verden over.

All respekt for Sudmans innsats, i nært samarbeid med Norvald Langeland og Lars Birger Engesæter, for opprettelsen av Nasjonalt Hofteregister, etter mønster av det svenske, som hadde eksistert i 10 år. Vi mener imidlertid at Tor Christiansens arbeid med hemiprotesen var så betydningsfullt at det burde fremgått klarere i artikkelen at han virkelig var en pioner på det området.

Vi er forundret over at det ikke går an å gi Christiansen den anerkjennelsen han fortjener. Ettermælet hans er nå konsentrert i en logo for det som nå er blitt et nasjonalt leddregister: en mislykket totalprotese.

Erik Korvald og Hans. Chr. Blom

Einar Sudmann
Om forfatteren

Me takkar Korvald og Blom for deira kommentarar. Me er einige i at Tor Christiansen gjorde eit pionerarbeid ved å konstruere ein ny protese.

Christiansen fann ikkje berre på nye tekniske løysingar, men han nølte ikkje med å ta dei i bruk i klinikken. Tanken vår med artikkelen var å sikra kunnskap om denne utviklinga for ettertida, og ikkje minst å drøfta dei vanskelege vala konstruktøren måtte gjera. Hans kongstanke var å laga ein hemiprotese der metallhoftekula ved vanleg gange rørde seg lite mot leddbrusken i hoftskåla, men vesentleg i tappleddet - eit ledd mellom hoftekula av metall og ein sylinderisk tapp på proteseskaftet. Etter vårt syn valde han den ideelle tapp-skaft-vinkelen på 115°. Men Korvald og Blom ser ut til å meina at dette valet var uheldig, «collum-tapp vinkel - 115 grader mot i dag 135 grader». Rett nok ville ein tapp-skaft-vinkel på 135° gjeva kula større stabilitet på tappen, for di større vinkel, di større stabilitet. Men di større vinkel di meir ville kula gnu mot brusken i hofteskåla ved vanleg gange. Då ville heile vitsen med tapp-lageret verta borte.

Engelskmannen John Charnley vart adla for sitt pionerarbeid med å konstruere «Charnely protesen» som viste seg å gi svært gode langtidresultat. Føremålet vårt med ein historisk artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (1) var å heidra Christiansen for hans imponerande pionerarbeid, men me må retrospektivt ha lov til å påpeika val han gjorde som kan vera med å forklara kvifor hans protese måtte reviderast oftare enn dagens protesar.

Einar Sudmann

Knut Rasmus Ramstad

Lars Birger Engesæter

1. Sudmann E, Ramstad KR, Engesaeter LB. Christiansens kunstige hofteledd - kva var det som gjekk gale? Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 2513-7.