Ivar Skeie (f. 1952) er ph.d., spesialist i allmennmedisin, overlege i tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved DPS Gjøvik, Sykehuset Innlandet, og forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: ivar.skeie@gmail.com
Thomas Clausen (f. 1972) er professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning; Universitetet i Oslo.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Anne Bukten (f. 1977) er postdoktor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
«Generelt bør det derfor være et mål å holde flest mulig i behandling,» skriver Skeie og medarbeidere i denne kronikken om Legemiddelassistert rehabilitering (1). Sannsynligvis avslutter mange behandlingen fordi det ikke er tilstrekkelig med medisiner for dem i programmet. Jeg mener Dolcotin og Substitol skulle vært innført, men det virker som om man er livredd for at pasientene skal få litt eufori. Dolcotin og Substitol tar mye av «nervene», og da slipper man problemet med at pasienter ber om mye benzodiazepiner. Jeg tror mange av dem som slutter i LAR gjør det fordi LAR-medisin ikke hjelper mot angst/nerver.
Litteratur
1) Skeie I, Clausen T, Bukten A. Legemiddelassistert rehabilitering – viktig behandling med dilemmaer. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1156 – 8.
I. Skeie og medarbeidere svarer:
Som det framgår av kronikken, er frafallet fra LAR-behandling lavt i Norge sammenlignet med de fleste andre land. Dette peker i retning av et akseptabelt tilbud, også sett fra pasientenes ståsted. Etter den norske LAR-retningslinjen er metadon og buprenorfin de opioidene som brukes i vedlikeholdsbehandling, med kombinasjonspreparatet buprenorfin/nalokson (Suboxone) som førstevalg (1). Valg av medikament skal imidlertid vurderes individuelt, og valget vil måtte hensynta både sikkerhet, bivirkninger og behandlingseffekt.
I 2013 brukte 43 % av pasientene i LAR metadon (2). Dersom det foreligger tungtveiende medisinske grunner, kan LAR-pasienter imidlertid få morfinpreparater som vedlikeholdsmedisin, og et mindre antall LAR-pasienter behandles i dag med morfinpreparater med lang virketid. Når "slow-release" morfin brukes som vedlikeholdsmedikament, bruker pasientene en dosering som verken gir vesentlig ruseffekt (eufori) eller abstinens, på samme måte som metadon eller buprenorfin. Det er ikke like god dokumentasjon for bruk av denne type medikament i LAR som for de ordinære LAR-medikamentene. Sikkerhetstiltakene rundt vedlikeholdsbehandling med morfin, blant annet bruk av observert inntak, bør være minst det samme som for metadon og buprenorfin.
Litteratur
1. Helsedirektoratet. (2010). Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. Oslo: Helsedirektoratet.
2. Waal H, Bussesund K, Clausen T et al. Statusrapport 2013. Helseforetakene - et godt sted å være? Oslo: Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, 2014.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer