Old Drupal 7 Site

Øyeblikkeleg hjelp-døgnopphald i seks kommunar på Sunnmøre

Torstein Hole, Johan Barstad, Solfrid Teigen, Marit Kvangarsnes Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Sven Anders Haugtomt
Om forfatteren

Takk for en interessant artikkel om øyeblikkelig hjelp-døgnopphold (ØHD) i Tidsskriftet nr. 17 2015 (1). Det er interessant med kommuner som går «mot strømmen» og etablerer tilbud i egen kommune. Noe av formålet med ØHD-plassene var jo å etablere et tilbud nærmere pasientens bosted og nærmiljø. Det er ikke alltid tilfelle i interkommunale ordninger. I Hamarområdet må mange av pasientene faktisk reise forbi sykehuset for å komme til de lokale ØHD-sengene.

Pasienter som legges inn i ØHD skal være pasienter som ellers ville blitt lagt inn i sykehus. Dette spørsmålet er lite berørt i artikkelen. Mitt spørsmål er om det tilbudet disse kommunene har etablert er «ordentlige» ØHD-senger, eller om det mer er et slags forsterket sykehjem. Nysgjerrigheten på dette ble vakt da jeg i artikkelen leste sitatet fra den erfarne legen som uttalte at ØHD-senger er et sykepleiefaglig tilbud, og at dersom pasienten hadde behov for legetilsyn flere ganger i døgnet, var ikke ØHD rette plassen (1). Et annet sted står det at studien ikke kan si noe om hvor mange av pasientene som ville blitt lagt inn i sykehus dersom ØHD ikke fantes.

Spørsmålet jeg sitter igjen med blir derfor om denne artikkelen i bunn og grunn handler om ØHD-senger, eller om den handler om et annet (fint) tilbud disse kommunene har etablert?

Litteratur

1. Hole T, Barstad J, Teigen S et al. Øyeblikkeleg hjelp-døgnopphald i seks kommunar på Sunnmøre. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1553 – 7

Torstein Hole Hole
Om forfatteren

Forfattarane svarar:

Takk for ein svært relevant merknad til vår artikkel. Dette er ei hovudproblemstilling for desse ØHD-sengene. Tilbodet skal vere eit alternativ til innlegging i sjukehus, og med minst like god kvalitet (for pasienten). Sitatet frå legen må ikkje trekkast for langt; det er faktisk diagnostisk tilbod i sengene slik vi erfarer det, og styrka legeteneste slik at fast lege er tilgjengeleg på dagtid med beredskap ettermidddag for dei fleste tilboda, og tilgang legevakt helg/natt. Men svært overvakingskrevjande pasientar, som krev hyppige legetilsyn gjennom heile døgnet, vil ikkje vere eigna for dette tilbodet. Kriteriene for innlegging i desse kommunane er at problemstillinga i hovudsak er avklart før innlegging. Vi vonar at vi i løpet av nokre få år kan ha gode data som også kan gje svar på denne svært viktige problemstillinga.