Haakon B. Benestad (f. 1940) er professor emeritus i fysiologi ved Universitetet i Oslo og fast medarbeider i Tidsskriftet.
Email: h.b.benestad@medisin.uio.no
Haakon B. Benestad (f. 1940) er professor emeritus i fysiologi ved Universitetet i Oslo og fast medarbeider i Tidsskriftet.
Email: h.b.benestad@medisin.uio.no
Jeg er helt enig med forfatteren. Man må bestrebe seg til å bruke korrekte ord og utrykk. Jeg prøver så langt det går å unngå bruken av "blodfortynnende", tyr heller til antikoagulantia - forklarer det på godt norsk (hindrer blodet å lever seg, og derved forebygger blodpropper), eller plateagglugasjonshemmere - hindrer blodplatene å klumpe seg, og derved hindre blodpropp.
En annen ting er begrepet "blodprosent". Når skal (norske) leger endelig slutte å bruke dette begrepet? Jeg har overhørt en rimelig ung kollega si til en pasient: "du har en fin blodprosent, den var på 13,8". 13,8 i blodprosent. Da er jo pasienten død! Jeg forstår godt hva legen mente. Men pasienter er ikke dumme! Om man bruker ørlite tid til å forklare begreper.
Og CRP er ikke "hurtigsenkning". Har ingen ting med senkning å gjøre. "Hurtigsenkning" er noe som ble brukt for 30-40 år siden, måle SR på 15 minutter (røret ble satt i 45 graders vinkel). Var veldig unøyaktig. Og blir vel neppe brukt lenger.
Min konklusjon: Allmuen/pasientene/den gemene hop er ikke mindre intelligente. Men må forklares bedre, og legene har der en viktig oppgave.
God bedring!
Haakon B. Benestads artikkel, som Evangers i 2013, understreker et viktig poeng (1,2). Pasienter er ikke dumme. Fremmede ord som myalgisk encefalopati og koloskopi klarer befolkningen å lære seg når de eksponeres for det i stor nok grad. Jeg oppfordrer Benestad til ikke å gi opp. Dog er det lett å ty til defaitisme når man ser at retninslinjene, laget av "blodfortynningsekspertene" (og formodentlig for leger, ikke pasiener), er publisert på www.blodfortynnende.no. Huff, kanskje var slaget tapt allikevel.
Men du vil ikke høre meg snakke om blodfortynning, og ikke pasientene mine heller.
Litteratur
1. Benestad HB. Blodfortynnende legelmidler. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:547
2. Evanger N. «Blodfortynnende medisin». Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 1958.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer