E-post: bjoern.hofmann@ntnu.no
Bjørn Hofmann er professor i medisinsk filosofi og etikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og ved Universitetet i Oslo.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han er medlem av Bioteknologirådet.
Ketil Slagstad er lege og medisinsk redaktør i Tidsskriftet.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kvinners kamp om å få bestemme over sin egen kropp ble fremmet allerede i 1913 , og nådde en viktig milepæl i 1978 med loven som ga kvinner rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Det bør være enighet om at abort bør velges på best mulig kunnskapsgrunnlag. Hofmann og Slagstad sitt innlegg kan, etter min mening, karakteriseres som et nifst gufs fra fortiden, som vitner om manglende respekt for at kvinner selv kan ta avgjørelser vedrørende sin egen kropp.
Hofmann og Slagstad har tidligere i sommer gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter i Morgenbladet 1), hvilket jeg imøtegikk ( 2 ). Likevel fortsetter de sin argumentasjon med en del nye momenter som slett ikke forbedrer deres korstog mot ikke-invasiv prenatal test (NIPT). Argumentasjonen likner motstanden mot ultralydundersøkelse av gravide, en motstand som nå langt på vei har forstummet, slik at de fleste gravide kvinner nå får utført en slik undersøkelse. Min spådom er NIPT innen 5 år vil ha samme status -uansett hva enkelte måtte mene om det.
Det er utrolig at Hofmann og Slagstad tror bruken av NIPT kan begrenses gjennom et av de innfløkte regelverk som de foreslår og som stygt minner om gamle dagers abortnemnd. Når gravide kvinner etterhvert får kunnskap om NIPT vil nok mange be om undersøkelsen, enten den utføres i Norge, eller ved å sende en enkel blodprøve til utlandet. På internett finnes det allerede tallrike tilbud, metoden er under stadig effektivisering, og prisene blir lavere. Det utføres årlig 14 500 aborter i Norge, stort sett på normale fostre. NIPT kan påvirke antallet opp eller ned, men det er uforståelig at Hofmann og Slagstad vil innskrenke kvinners rett og mulighet til å vite mest mulig om det barn de bærer frem.
Litteratur:
1. Hofmann B. Slagstad K., Det ligger i blodet, Morgenbladet 2.6.2017
2. Larsen J.L., Velkommen, NIPT, Morgenbladet 09.06.2017
I vårt innlegg i Tidsskriftet (1) forsøkte vi å gi noen tentative svar på viktige spørsmål som reises av nye fostertester (2-6). John Ludvig Larsen mener debatten er unødvendig. Istedenfor å drøfte de problemstillingene vi reiser eller å svare på de spørsmål som vi har stilt ham direkte (4), tillegger han oss meninger og intensjoner vi ikke har. Samtidig diskrediterer han viktige og vanskelige spørsmål.
Vi har i tidligere innlegg forsøkt å vise at NIPT reiser nye problemstillinger knyttet til hvem som skal tilbys fosterdiagnostikk, hva man skal teste for, hvilke konsekvenser testen kan ha og hva den vil koste. Det er sterke økonomiske interesser involvert i at flest mulig skal teste seg (7). Vi har forsøkt å vise at denne diskusjonen ikke er så enkel som å være “for eller mot” kvinnens rett til informasjon om fosteret.
NIPT utvider mulighetene for hva vi kan få vite om fosteret radikalt. I tillegg er det nå vist at informasjon fra kopitallsvariasjoner identifisert ved hjelp av haglesekvensering av cellefritt DNA i mors blod (utilsiktet) kan gi informasjon om risiko for sykdom også hos mor (8). Med mindre Larsen mener at en skal få informasjon om hele fosterets genom før grensen for selvbestemt abort (inklusive kjønn) (9), må han sette grenser. Da er han midt i debatten.
Litteratur
1. Hofmann B, Slagstad K. Fremtidens fosterdiagnostikk. Tidsskr Nor Legeforen 2017. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0513
2. Hofmann B, Slagstad K. Fostertest som prøvestein og brekkstang. Tidsskr Nor Legeforen2017;137(6):435-6.
3. Slagstad K, Hofmann B. Det ligger i blodet. Morgenbladet. 2.6.2017. https://morgenbladet.no/2017/06/det-ligger-i-blodet (15.9.2017)
4. Hofmann B, Slagstad K. Kjøtt og blod og mere blod. Morgenbladet. 16.6.2017. https://morgenbladet.no/ideer/2017/06/kjott-og-blod-og-mere-blod (15.9.2017)
5. Hofmann B. Etiske utfordringer med non-invasive prenatale tester (NIPT). Etikk i Praksis Nordic Journal of Applied Ethics. 2014;8(1):67– 87.
6. Slagstad K, Hofmann B. Ny fostertest ble svaret, men hva var spørsmålet? Nytt Norsk Tidsskrift. 2017;33(02):150-64.
7. Murdoch B, Ravitsky V, Ogbogu U et al. Non-invasive Prenatal Testing and the Unveiling of an Impaired Translation Process. J J Obstet Gynaecol Can. 2017 Jan;39(1):10-17
8. Brison N, Van Den Bogaert K, Dehaspe L et al. Accuracy and clinical value of maternal incidental findings during noninvasive prenatal testing for fetal aneuploidies. Genet Med. 2017 Mar;19(3):306-313
9. Bianchi, Diana W. Should we ‘open the kimono’to release the results of rare autosomal aneuploidies following noninvasive prenatal whole genome sequencing? Prenat Diagn. 2017 Feb;37(2):123-125
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer