E-post: anne-siri.oyen@lds.no
Nic Waals Institutt
Lovisenberg Diakonale Sykehus
Anne-Siri Øyen (f. 1961) er spesialist i klinisk psykologi for barn og unge og har en ph.d.-grad i klinisk utviklingspsykologi. Hun er også tilknyttet Avdeling for barns helse, Folkehelseinstituttet.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Nic Waals Institutt
Lovisenberg Diakonale Sykehus
Bente Ulleberg (f. 1961) er helsesøster og har videreutdanning i sped- og småbarns psykiske helse. For tiden er hun tilknyttet et treårig implementeringsprosjekt ved R-BUP Øst og Sør.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Barneseksjonen psykisk helse, Enhet B
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
Oslo universitetssykehus, Ullevål
Paul Sangar (f. 1975) er lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri og konstituert overlege.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Barneavdeling for nevrofag
Oslo universitetssykehus
Sean C. Wallace (f. 1976) er ph.d., spesialist i barnesykdommer og overlege.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Barnekardiologisk avdeling
Barne- og ungdomsklinikken
Oslo universitetssykehus
og
Institutt for klinisk medisin
Universitetet i Oslo
Henrik Holmstrøm (f. 1958) er spesialist i barnesykdommer, overlege og professor.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Øyen og medforfattere peker på at utredning og behandling av barn med atferdsvansker er et viktig felt hvor mye sykelighet kan forebygges (1). At det viktigste vi kan lære av denne kasuistikken er fordelene ved tverrfaglig samarbeid, bred utredning og flere behandlingstiltak, mener vi er en feilaktig konklusjon. Artikkelen peker på en systemsvakhet som det er viktigere å adressere.
Guttens symptomer hadde utviklet seg over flere år. Han ble utredet av mange spesialister før det ble stilt en diagnose og før det ble iverksatt tiltak for å rette på problemet. Det er etter vår mening tydelig at fagpersonene som har kompetanse på atferdsvansker hos barn, var alt for langt unna barnet og familien. Gutten har kjente risikofaktorer for atferdsvansker, og problemene hadde vært tilstede i lang tid før foreldrene fikk hjelp fra helsevesenet. Tidlig identifikasjon og iverksetting av tiltak kunne trolig ha forebygget de omfattende problemene.
Forfatterne skriver at rollefordelingen ofte er uklar når det gjelder oppfølgingen av barn med komplekse tilstander. Vi tror imidlertid ikke dette handler om uklar rollefordeling. Hovedproblemet er mangel på ressurser og kompetanse i førstelinjetjenesten. Førstelinjen bør ha kompetanse til å fange opp problemer tidlig og til å sette i verk tiltak parallelt med eventuelle tiltak i spesialisthelsetjenesten.
For å få dette til trenger vi en kraftig styrking av førstelinjetjenesten. Det er stort behov for fagpersoner med sterk tilknytning til barnehagene, som kan tilby veiledning til foreldre og barnehageansatte. Da vil det være mulig å fange opp vansker tidlig, og tiltak kan settes i verk før vanskene har fått vokse. I dette tilfellet kunne både barnehagen og foreldrene fått hjelp da de begynte å se at gutten strevde. Flere steder i Norge jobbes det på denne måten (2).
De siste årene har det kommet dokumentasjon på “tidlig innsats” (3-5). Denne kasuistikken belyser betydningen av å sette i verk tiltak tidlig. Ressursene må flyttes nærmere barna. Dette vil trolig kunne forebygge mange slike problemer og videre psykisk sykdom. Etter vår oppfatning er dette den absolutt viktigste lærdommen i artikkelen.
Litteratur
1. Øyen AS, Ullebeg B, Sangar P et al. En gutt med hjertefeil og atferdsvansker. Tidsskr Nor Legeforen 2017. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0198.
2. Halvorsen P. − Joda, psykologkompetanse lønner seg. Norsk psykologforening. https://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktu... (23.11.17)
3. Halvorsen P. - Kommunen sitter med nøkkelen til god psykisk helse. Norsk psykologforening. https://www.psykologforeningen.no/politikk/psykolog-i-kommunen/psykolog-... (23.11.17)
4. Heckman JJ. Invest in early childhood development: Reduce deficits, strengthen the economy. The Heckman Equation, 2012.
https://heckmanequation.org/assets/2013/07/F_HeckmanDeficitPieceCUSTOM-G... (23.11.17)
5. Nilsen W, Kjeldsen A, Karevold EB et al. Cohort Profile: The Tracking Opportunities and Problems Study (TOPP)–study of Norwegian children and their parents followed from infancy to early adulthood. International Journal of Epidemiology 2017; 46: 1399 – 1399g
Vi takker Steinar Konradsen og Henriette Konradsen for kommentarer. Vi er helt enige i at tidlig innsats er viktig for barn som strever.
Det vi ønsket å trekke frem med denne kasuistikken er hvor viktig det er at barn med hjertefeil og deres foreldre blir fulgt opp fra fødsel, slik "Veileder for tverrfaglig oppfølging av barn med hjertefeil" understreker (1). Det aller beste ville være om gutten og familien hadde fått den anbefalte oppfølging helt fra starten av. Når dette ikke var gjort, mener vi at det tverrfaglige samarbeidet rundt utredning og behandling var viktig. Utredningene viste at han ikke hadde de klassiske vanskene man ser hos barn med medfødt hjertefeil, og fokus i behandlingen ble veiledning til foreldre og barnehage.
Økte ressurser i førstelinjen vil kunne bidra til at barn og familier får hjelp tidlig. Økt samarbeid mellom førstelinjen og spesialisthelsetjenesten vil også være positivt for de som trenger dette. Når det gjelder barn med hjertefeil har rollefordelingen mellom ulike nivåer i helsetjenesten vært uklare. Vi håper at denne kasuistikken vil bidra til økt forståelse og kunnskap, slik at disse barna og deres foreldre får den støtten de trenger gjennom hele barndommen.
Litteratur
1. Veileder for tverrfaglig oppfølging av hjertebarn i primær- og spesialisthelsetjenesten. Oslo: Norsk barnelegeforening, 2015. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Interessegrupper...—rutiner1/Veileder-for-tverrfaglig-oppfolging-av-hjertebarn-i-primar—og-spesialisthelsetjenesten/ (9.10.2017)
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer