E-post: pal.oian@unn.no
Kvinneklinikken
Universitetssykehuset Nord-Norge
Institutt for klinisk medisin
Universitetet i Tromsø
Pål Øian (f. 1948) er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege og professor.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Område for helsedata og digitalisering
Folkehelseinstituttet
Bergen
Olaug Margrete Askeland (f. 1975) er statistiker (MSc) med studieretning dataanalyse, og seniorrådgiver
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Fagsenter for pasientrapporterte data
FoU-avdelingen
Helse Bergen
Inger Elise Engelund (f. 1965) er cand.polit. med hovedfag i sosiologi og rådgiver.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Avdeling for sykehustjenester
Helsedirektoratet
Brit Roland (f. 1954) er jordmor og seniorrådgiver.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Område for helsedata og digitalisering
Folkehelseinstituttet
Bergen
Marta Ebbing (f. 1963) er spesialist i hjertesykdommer, ph.d. i klinisk epidemiologi og fagdirektør for helseregistre.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kunnskap om fødselsomsorgen er viktig for å gi kvinnen og paret best mulig grunnlag for planlegging av fødsel og fødested, slik kunnskap er også viktig for overvåkning av kvaliteten på tjenestetilbudet. Derfor er de nylig publiserte resultatene fra fødestueprosjektet viktige (1).
Hverken artikkelen eller den redaksjonelle kommentaren omtaler ny norsk forskning knyttet til risiko for at barnet dør under fødselen eller i løpet av første levedøgn ved ulike kategorier av fødeinstitusjoner. Vi undersøkte risikoen for peripartum perinatal død, definert som dødsfall under fødselen eller i løpet av første levedøgn, og sammenlignet fødsler i fødestue, fødeavdelinger av ulik størrelse og uplanlagt fødsel utenfor fødeinstitusjon (2).
Risikoen for peripartum perinatal død er lav i Norge, og for flergangsfødende var det ingen forskjell mellom fødsel i fødestue og i fødeavdeling. Få førstegangsfødende fødte ved fødestuene, de hadde imidlertid en mer enn tredoblet risiko for å miste barnet dersom de fødte ved en fødestue sammenlignet med fødeavdeling (3.6/1000 versus 1.3/1000, justert relativ risiko 3,5; 95 % konfidensintervall 1,4-8,9). Om disse fødslene var planlagt ved fødestuen går ikke fram av fødselsregisterets rutinedata. Risikoen for at barnet døde var imidlertid langt lavere ved fødestuen enn ved uplanlagt fødsel utenfor institusjon for denne gruppen.
Dette viser at arbeidet med særskilt registrering er viktig, men også at det er grunn til å vise varsomhet i å anbefale førstegangsfødende å planlegge fødsel ved fødestue. Fødestuen må ha beredskap til å håndtere uforutsette akutte situasjoner.
Litteratur
1. Oian P, Askeland OM, Engelund IE et al. Births in Norwegian midwife-led birth units 2008-10; a population-based study. Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138. doi: 10.4045/tidsskr.17.0842.
2. Engjom HM, Morken NH, Hoydahl E et al. Increased risk of peripartum perinatal mortality in unplanned births outside an institution: a retrospective population-based study. Am J Obstet Gynecol 2017; 217: 210e1–e12.
Vi takker Engjom og medarbeidere for interesse for vår artikkel (1). Fødestueprosjektet i Medisinsk fødselsregister (MFR) skulle blant annet samle inn ekstra data for å avklare om fødsler som skjer ved fødestuene var planlagt eller ikke planlagt å foregå der, hvor mange fødekvinner som ble overflyttet til sykehus, årsaker til overflyttinger og resultater ved disse fødslene. Data om slike forhold registreres ikke rutinemessig i MFR.
Engjom og medarbeidere har nylig publisert en artikkel basert på rutinedata fra MFR om ikke-planlagte fødsler utenfor fødeinstitusjon og sammenlignet resultatene med fødsler i forskjellige typer fødeinstitusjoner (2). De fant at risikoen for peripartum perinatal død definert som dødsfall under fødselen eller første levedøgn var tredoblet (3,6/1000 fødsler versus 1,3/1000 fødsler) for førstegangsfødende som fødte ved fødestuer sammenlignet med dem som fødte ved små fødeavdelinger med mindre enn 500 fødsler årlig. En svakhet med den studien er at forfatterne ikke kunne ta i betraktning hvorvidt fødestuefødslene var planlagt å skje der eller ikke, og at man har inkludert alle fødsler fra svangerskapsuke 22, eller med fødselsvekt over 500 gram, dvs. også svært premature fødsler.
Ved fødestuene selekteres bare fødende med svangerskapsvarighet mer enn 36 uker. Fødsler med kortere svangerskapsvarighet ved fødestuer er derfor ikke-planlagte fødestuefødsler, og disse har opplagt høyere peripartum perinatal dødelighet. Vi kan derfor ikke se at Engjom og medarbeideres studie gir holdepunkter for å si at man må vise varsomhet med å anbefale førstegangsfødende å planlegge fødsel ved fødestue. Det gjøres forøvrig heller ikke i Norge, men førstegangsfødende som har et sterkt ønske om fødsel ved fødestue kan etter nøye vurdering selekteres til slik fødsel.
Litteratur
1. Øian P, Askeland OM, Engelund IE, et al. Births in Norwegian midwife-led birth units 2008-10: a population-based study. Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138. Doi: 10.4045/tidsskr.17.0842.
2. Engjom HM, Morken NH, Høydahl E et al. Increased risk of peripartum perinatal mortality in unplanned births outside an institution: a retrospective population-based study. Am J Obstet Gynecol 2017; 217: 210e1-e12.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer