Old Drupal 7 Site

Åse Tangerud, Eva Sigstad, Kristin Holgersen Fagerlid, Trond Harder Paulsen, Ingrid Norheim Om forfatterne

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Vegard Heimly Brun, Olav Inge Håskjold
Om forfatterne

Vi takker Tangerud og medforfattere for en god oversiktsartikkel om knuter i thyreoidea. Det er på tide at temaet belyses, siden de nasjonale retningslinjene publisert 2017 er modne for revisjon, og per i dag inneholder for lite detaljer om hvordan thyreoideadiagnostikken bør foregå. Vi synes artikkelen er i god overenstemmelse med artikkelen vi selv skrev i Kirurgen desember 2019 (1), men tror det er lurt å nyansere uttalelsen om at TIRADS-klassifikasjonen bør brukes (i artikkelen omtalt som TIRAD).

TIRADS er en logaritme bestående av et sett av ultralydegenskaper, utviklet utelukkende for å hjelpe diagnostiker i å bestemme om det skal tas cytologisk prøve eller ikke. Systemene baseres på at det er cytologisvaret i tillegg til knutens størrelse som utgjør beslutningsgrunnlaget for den videre oppfølging. På ekspertnivå vil imidlertid en ultralydbedømmelse av knuter i thyreoidea strekke seg langt utover det å bedømme et utvalg av egenskaper, og man vil ofte være i stand til å stille presise diagnoser. Ultralydbedømmelsen fra et kompetansesenter, slik Tangerud og medarbeidere representerer, vil veie tungt i diagnostikken og som beslutningsgrunnlag for oppfølgingen. Det bør derfor skilles mellom vurderinger gjort ved thyreoideasentre og de som er gjort utenfor.

Vi mener at TIRADS kan være et ypperlig verktøy utenfor thyreoideasentre, når ultralydundersøkelsen gjøres av leger uten spisskompetanse innenfor thyreoideadiagnostikk, og da primært for om det skal henvises til et thyreoideasenter eller ikke, og ikke for om det skal tas cytologisk biopsi eller ei – en beslutning som med fordel kan overlates til ultralydspesialist ved kompetansesenteret.

Det finnes flere forskjellige versjoner av TIRADS, med til dels store forskjeller. Sensitiviteten og spesifisiteten til å oppdage cancer er allikevel relativt lik ved bruk av de ulike systemene, slik som vist av Kim og medarbeider forrige måned (2). En fare ved at systemet testes og valideres i ekspertsentre er at legen egentlig tar diagnosen på ren gjenkjennelse, og tilpasser sin TIRADS-scoring deretter. Gode data på hvordan klassifikasjonssystemet vil fungere utenfor eksperthender mangler så vidt vi vet.

Litteratur

1. Brun, V. H. & Håskjold, O. I.. 2019. Standard for diagnostikk av knuter i thyreoidea. Kirurgen 3: 208-212.
2. Kim, P. H., Suh, C. H., Baek, J. H., Chung, S. R., Choi, Y. J. & Lee, J. HJ.. 2020. Diagnostic Performance of Four Ultrasound Risk Stratification Systems: A Systematic Review and Meta-Analysis. Thyroid 30: 1159-1168.

Åse Tangerud
Om forfatteren

Vi takker Vegard Heimly Brun og Olav Inge Håskjold for positive og konstruktive tilbakemeldinger på vår artikkel.

Brun og Håskjold reflekterer rundt hvilke behandlere som bør vurdere knuter i tyreoidea etter klassifikasjonssystemet TIRADS. De skriver at TIRADS er en «logaritme», men vi antar selvfølgelig at de mener en algoritme (altså en oppskrift). Vi mener at denne algoritmen er et godt hjelpemiddel for leger som utfører ultralydundersøkelser. TIRADS gir klare retningslinjer om hvilke knuter som er benigne og hvilke som trenger videre utredning med finnålscytologi. Vi er enige i at den er spesielt nyttig for leger uten god erfaring i ultralyd av tyreoidea, men vil også være til hjelp for de mer erfarne. Dessuten er det ikke slik at TIRADS forhindrer erfarne leger i å gjøre mer detaljerte vurderinger og beskrivelser.

For øvrig bruker spesialister (kompetansesentre) innen forskjellige kreftformer i økende grad standardiserte rapporteringssystemer, for eksempel bryst (BIRADS), prostata (PIRADS), blære (VIRADS).

Takk også for henvisning til interessant artikkel publisert i Thyroid juli 2020 etter at vår artikkel var akseptert.