Old Drupal 7 Site

Molekylærbiologisk diagnostikk ved hjerte- og karsykdommer

Sammendrag


Gener som affiserer risikofaktorer eller beskyttende faktorer med henblikk på koronar hjertesykdom finnes i APOB-, APOA-I-, LPA-, LDLR-, APOE- og CETP-loci. Sjeldne mutasjoner (eksempelvis i LDLR- og APOE-loci) kan ha stor effekt, mens gener som tilhører normale polymorfismer, vanligvis har moderat effekt. Også gener med relativt liten effekt kan være av betydning klinisk, i kombinasjon med andre gener eller med livsstilsfaktorer. Gen-gen-interaksjon som affiserer
Norsk (bokmål)

Diagnostisk molekylærbiologi ved brystkreft

Sammendrag


Studiene av molekylærgenetiske forandringer ved brystkreft har langsomt økt vår forståelse av den biologiske prosess som forandrer en normal brystepitelcelle til en brystkreftcelle med invasive og metastaserende egenskaper.

Kimbane (germ-line)-mutasjoner i genene BRCA1 og BRCA2 ser ut til å kunne forklare hovedandelen av tilfellene av hereditær brystkreft. Helsevesenet tilbyr genetisk utredning og veiledning til brystkreftfamilier. Hensikten er å gi risikopersonene intervensjon slik at kreftutvikling kan påvises på et tidligst mulig stadium.

Norsk (bokmål)

Lungekreft

Sammendrag


Dødeligheten for dem som rammes av lungekreft har ikke endret seg vesentlig i de senere år. Den enorme kunnskapsutviklingen innen molekylærbiologi og lungekreft vil få diagnostisk/prognostisk betydning. En rekke gener involvert i celleproliferasjon, differensiering og apoptose er forandret ved lungekreft, slik som f.eks. p53, k-ras, rb, myc, her-2/neu, p16 og gener på kromosom 3p. Det er også funnet genetiske forandringer på kromosomarmene 3p, 9p og 17p i forstadier til lungekreft. Både sputumprøver og in situ-lesjoner kan nå undersøkes for genetiske forandringer og
Norsk (bokmål)

Fotball - mer enn et spill!

Fotballens tre viktigste sosiale funksjoner for barn og unge er den sosialiserende, den mentalt forebyggende og den sosiale nettverksfunksjonen. I 1981 bestemte Norges Fotballforbund å styrke fotballens sosiale funksjoner gjennom å utvikle en idrett hvor alle barn og unge som ville, skulle få være med og trives. For å få kunnskaper til å gjøre dette på best mulig måte, måtte vi som ble satt til å lede dette arbeidet, også skaffe frem egen kunnskap. Vi fant bl.a. at fotballen rekrutterte sosialt sett meget bredt, og at barn med tegn på atferdsforstyrrelser trivdes til

Norsk (bokmål)

Uførepensjonering i ung alder i Norge i årene 1976-96

Sammendrag


I årene 1976-93 var det en 15% økning i uførepensjonering av 16-24-åringer her i landet. Økningen gjelder i hovedsak primærdiagnosene medfødte misdannelser og mental retardasjon. Dette er tilstander med klar relasjon til svangerskap, fødsel og arvelige lidelser. Bedringen i overlevelse av nyfødte de siste tiårene kan ha gitt en økning i forekomsten av disse tilstandene.
Norsk (bokmål)

Kvalitetssikring av ryggkirurgi

Lumbago/isjias forårsaket av prolaps, forkalkninger og spinal stenose er en av de største og dyreste sykdomsgruppene i samfunnet. Gjennomsnittsalderen ved prolapsoperasjoner er ca. 40 år, og ved operasjoner for forkalkning/stenose ca. 65 år.

Operasjon av prolaps som øyeblikkelig hjelp er indisert ved kompresjon av cauda equina med motorisk og sensorisk utfall i blære, rectum og vagina samt betydelige lammelser i foten og ved skade som gir morfintrengende smerter. Det er stor enighet om disse absolutte operasjonsindikasjonene.

Norsk (bokmål)

Forskningsresultater og oppfinnelser - hvem eier hva?

Vi lever i et samfunn som er blitt stadig mer forskningsavhengig. På samme måte som vi i klinisk medisin ser at kunnskapsbaserte løsninger (evidence based medicine) vinner frem, vil forskning og forskningsresultater bli stadig viktigere som basis for vår produksjon og samfunnsutvikling. Vitenskapen har ikke lenger sin historisk betingede opphøyde karakter. I større grad må forskerne legitimere sin virksomhet, på alle områder skjer det et kritisk innsyn, og kravet om forskningens relevans og samfunnsmessige nytte bare øker.

Norsk (bokmål)

Tobakksindustrien - helsevesenets hovedfiende

I juni 1997 inngikk den amerikanske tobakksindustrien en avtale med myndighetene. Avtalen, som bl.a. forpliktet industrien til å bygge opp et erstatningsfond på 368,5 milliarder amerikanske dollar i løpet av en 25-årsperiode og til å slutte å markedsføre tobakk overfor barn og ungdom, ble inngått etter at tobakksindustriens ledere måtte innrømme at de i mange år hadde kjent til røykingens avhengighetsskapende og helseskadelige virkning. Som vederlag skulle industrien beskyttes mot ytterligere søksmål (1). For få uker siden kunngjorde tobakksindustrien at de ikke lenger så

Norsk (bokmål)

Hvem stumper røyken?

Sammendrag


For å kunne sette inn effektive forebyggende tiltak overfor røykere, er det viktig å vite hvilke faktorer som har størst betydning for røykeslutt. 12658 røykere, 6254 menn og 6404 kvinner, fra helseundersøkelsen Finnmark II (1977/78) ble fulgt i ti år og spurt igjen om røyking, i tillegg til sosiodemografiske opplysninger, ulike sykdommer, symptomer, typer av helseatferd og sosiale relasjoner.
Norsk (bokmål)

Sider