Old Drupal 7 Site

Kan overlevelse ved uventet prehospital hjertestans i Norge bedres?

Sammendrag


I Norge dør årlig minst 5000 personer plutselig og uventet utenfor sykehus. 80% av disse dødsfallene antas å skyldes ventrikkelflimmer. Ettersom Utstein-registrering av uventet hjertestans ikke er implementert på nasjonalt nivå, er kunnskap om overlevelse mangelfull, men man antar at det er rom for betydelige forbedringer. Med utgangspunkt i et spesialistmøte på Utstein kloster 21.8. 1997 drøfter vi utfordringer og muligheter, særlig på bakgrunn av utviklingen
Norsk (bokmål)

Fastlegeprosjektet

Sammendrag


Fastlegeordningen planlegges innført i Norge innen januar 2000. Det er etablert en egen prosjektgruppe i Sosial- og helsedepartementet for å forberede reformen. Seks referansegrupper skal i løpet av våren 1998 ta for seg de spesielle utfordringer som er knyttet til utkant- og småkommuner, offentlig legearbeid, listeføring, turnuslegeordning, legevakt og øyeblikkelig hjelp og hensynet til den samiske befolkning.

Norsk (bokmål)

Fastlegeordningen - samarbeid om den beste løsningen

Sammendrag


Fra januar 2000 skal alle innbyggere som ønsker det ha sin egen fastlege. Hensikten er å skape et mer stabilt og trygt forhold mellom lege og pasient i allmennlegetjenesten i hele landet. Stortinget har bedt Regjeringen gjennomføre fastlegereformen i samarbeid med de berørte parter. Samarbeid er nødvendig for å finne gode og fornuftige løsninger på ulike forhold i ordningen. Den norske lægeforening, Kommunenes Sentralforbund og Sosial- og helsedepartementet har allerede hatt møter om hvordan vi best mulig kan gjennomføre fastlegereformen.

Norsk (bokmål)

Forbigående postiskemisk myokardskade - har tilstanden praktisk klinisk betydning?

Sammendrag


Forbigående postiskemisk myokardskade (stunning) ble påvist allerede for mange år siden i eksperimentelle studier på forsøksdyr. Vi refererer her hvilke holdepunkter vi har for at tilstanden også forekommer hos mennesker, spesielt i forbindelse med revaskularisering av iskemisk myokard og etter hjertestans av ulike årsaker. Selv om stunning er en reversibel tilstand, kan den gi alvorlige symptomer og i enkelte tilfeller være livstruende. Vi diskuterer hvilke muligheter vi har til å diagnostisere tilstanden og behandle den rasjonelt ut fra det vi nå vet om
Norsk (bokmål)

Trenger kvinner andre strategier enn menn for å forebygge hjerte- og karsykdom?

Sammendrag


Epidemiologiske data viser at risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er de samme for menn og kvinner, men kvinner har en lavere absolutt risiko for hjerte- og karsykdom enn menn ved alle aldre. Hos eldre kvinner er allikevel den tilskrivbare risikoen (eller andelen av sykdom som ville vært unngått hvis en kausal risikofaktor ble fjernet) større enn hos menn, fordi risikofaktorene er mer utbredt. I tillegg er alder en viktigere faktor for kvinner enn for menn -
Norsk (bokmål)

Angioplastikk ved akutt hjerteinfarkt


Sammendrag


20 pasienter med akutte transmurale hjerteinfarkter og sykehistorie på under seks timer ble behandlet med akutt angioplastikk. Mediantiden fra henholdsvis symptomdebut og innleggelsestidspunkt til etablering av reperfusjon var 190 og 52 minutter. Hos samtlige ble det oppnådd et angiografisk godt resultat uten alvorlige komplikasjoner. Alle pasientene ble umiddelbart smertefrie, og ingen pasienter døde, fikk reinfarkt eller trengte sykehusinnleggelse de første tre månedene.
Norsk (bokmål)

Diagnostiske DNA-undersøkelser

Mennesket har mellom 50000 og 100000 gener. Til nå er vel 4300 av dem plassert på genkartet (1). Vi har kunnskap om mer enn 800000 anonyme sekvenser på noen hundre basepars lengde. Dette er uidentifiserte biter av kanskje 80% av de uttrykte genene våre. Men av menneskets omkring tre milliarder basepar er bare ca. 2% sekvensert i dag. Til tross for at 98% av genomet gjenstår, er det fremdeles mulig at en komplett beskrivelse av menneskets arvestoff kan være fullført innen år 2005 (2). Vi kan således forvente å bli oversvømmet av en ufattelig mengde genetisk informasjon de nærmeste

Norsk (bokmål)

Forebygging av osteoporoserelaterte brudd med alendronat

Brudd blant eldre mennesker er et ekte folkehelseproblem; de forekommer ofte, øker i hyppighet og har store konsekvenser, både for den enkelte, for helsetjenesten og for samfunnet. Blant personer eldre enn 65 år forekom om lag 8400 lårhalsbrudd i 1995 (1) og enda flere underarmsbrudd. I dette nummer av Tidsskriftet beskriver Jan Falch & Haakon Meyer de norske bruddratene som de høyeste i verden (2).

Norsk (bokmål)

Sider

Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no
Se alle stillinger

Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO

Sentralbord: 23 10 90 00 •  E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no

Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten

Laget av Ramsalt med Ramsalt Media