Sammendrag

Mollarets meningitt kjennetegnes av residiverende serøse meningitter hos ellers friske personer. Det er nylig vist at de fleste tilfellene forårsakes av herpes simplex-virus type 2 (HSV-2). Vi presenterer her et materiale bestående av fem kvinner, i alderen 33-57 år, som til sammen hadde 12 episoder med serøs meningitt. Virusdyrking av samtlige spinalvæskeprøver var negativ, men polymerasekjedereaksjon påviste genmateriale fra HSV-2. Kun tre av pasientene hadde

Sammendrag

Serøs meningitt er en ikke uvanlig komplikasjon til primær genitalinfeksjon forårsaket av herpes simplex-virus type 2 (HSV-2). Til forskjell fra andre virale meningitter, medfører HSV-2-meningitt en viss forekomst av akutte neurologiske komplikasjoner, og noen pasienter utvikler senere residiverende serøs meningitt (Mollarets meningitt).

Sammendrag

Høsten 1994 ble det gjort en tverrsnittsundersøkelse av ultralydbruk i svangerskapet. Materialet består av informasjon fra 1091 kvinner som fødte i løpet av én uke ved 58 av landets 65 fødeinstitusjoner.

Sammendrag

Fra september 1994 til januar 1996 ble 57 pasienter henvist til Brompton Hospital, London for å få lukket persisterende ductus arteriosus med kateterteknikk. Hos 22 og 35 pasienter ble det forsøkt henholdsvis paraply- og coillukking. Ductus ble lukket hos 55 av 57 pasienter (96,4%).

To pasienter ble henvist til operasjon, én etter forsøk på paraplylukking og én etter at en coil hadde embolisert til en lungearteriegren.

Sammendrag

For å vurdere behovet for pacemaker-kontroller, og spesielt om den hittil brukte oppfølgingsfrekvens kan reduseres, er 230 enkammerpacemakere etter ett års innkjøring fulgt prospektivt i fire år. 110 tokammerpacemakere og 121 aktivitetsstyrte er retrospektivt evaluert. De undersøkte pacemakere har vært teknisk sett meget pålitelige. Behov for reprogrammeringer etter en innkjøringsperiode på ett år var lite for enkammerpacemakere. Tokammerpacemakere derimot

Sammendrag

Hjerteinfarkt i nedre vegg har vært ansett for å ha bedre prognose enn infarkt i fremre vegg. Undersøkelser har vist at høyre ventrikkel affiseres hos nær halvparten av pasientene med akutt nedreveggsinfarkt. Dette er en gruppe noen har funnet har dårligere prognose og mer komplikasjoner under sykehusoppholdet. Gruppen kan identifiseres med høy sensitivitet og spesifisitet ved å registrere fjerde høyre prekordialavledning (V4R) hos pasienter med akutt nedreveggsinfarkt.

Sammendrag

Verdien av koronar angiografi etter hjarteinfarkt hos uselekterte pasientar er omdiskutert. Denne studien omfattar 131 påfylgjande unge pasientar(< 50 år) som fekk utført koronar angiografi etter sitt første hjarteinfarkt.

Sammendrag

I CARE-studien ble 4159 pasienter i aldersgruppen 21-75 år inkludert og randomisert til behandling med pravastatin 40 mg daglig eller placebo 3-20 måneder etter et hjerteinfarkt. Inklusjonskriteriene var totalkolesterol < 6,2 mmol/l og LDL-kolesterol 3,0-4,5 mmol/l. Gjennomsnittlig oppfølging var fem år. Man oppnådde en reduksjon av totalkolesterolnivå med 20% og LDL-kolesterolnivå med 28% i forhold til placebo. Insidensen av koronare dødsfall og ikke-fatalt hjerteinfarkt ble redusert med 24% (p = 0,003). Kolesterolnivået i CARE-studien tilsvarte

Sammendrag

Plutselig hjertedød utgjør 10-20% av alle dødsfall i den vestlige verden. I 75% av tilfellene finner man en koronar årsak, og risiko for plutselig hjertedød øker med økende grad av koronarsykdom.

Hypertensjon er en av de viktigste risikofaktorene for koronarsykdom og dermed også for plutselig død. Pasienter med moderat hypertensjon har tre ganger økt risiko for plutselig død i forhold til normotensive. De som dør plutselig, har høyere blodtrykk enn andre. Hos hypertonikere utgjør plutselig hjertedød 27-60% av alle kardiovaskulære dødsfall.

Sammendrag

Diabetikere representerer en høyrisikogruppe for død og reinfarkt etter gjennomgått hjerteinfarkt. Bedret blodsukkerkontroll i akuttforløpet og under oppfølging synes å bedre langtidsprognosen.