Sammendrag

Det er mange anekdotiske indikasjoner på at humor og latter kan brukes som terapi, men den vitenskapelige dokumentasjonen av effekten på ulike sykdommer er mangelfull og delvis motstridende. De metodiske problemer er blant andre vanskene med å definere hva humor er og at folk ler av andre årsaker enn humor. Det er tvilsomt om vi har nok bevis til å konkludere med at humor og latter har noen sykdomsbehandlende virkning.

Sammendrag

Det er i disse dager 100 år siden professor Cæsar Boeck (1845-1917) publiserte sitt arbeid Multipelt benignt hud-sarkoid. Hans artikkel var innledningen til en omfattende internasjonal forskning om dette sykdomsbildet, som i dag kalles sarkoidose. 100 år etter, ved terskelen til et nytt hundreår, er sarkoidose fremdeles en gåtefull sykdom.

Boeck var en fremragende vitenskapsmann og er grunnleggeren av moderne dermatovenerologi i Norge. Artikkelen beskriver Boecks familiebakgrunn, karriere og personlighet.

Sammendrag

Fødselshjelp og kvinnesykdommer utvikler seg til å bli en spesialitet med en svært høy andel kvinnelige leger. Slik har det ikke alltid vært.

Det medisinske fakultet protesterte i 1882 mot at kvinner skulle få adgang til å bli leger. Den første kvinne avla medisinsk embetseksamen i 1893, og de første kvinnelige leger ønsket å skaffe seg spesiell kompetanse i kvinnesykdommer. Imidlertid var det svært vanskelig å få de nødvendige utdanningsstillinger i gynekologi.

Sammendrag

Sandnes ble eget legedistrikt i 1866. Helsetilstanden og levekårene i distriktet i siste halvdel av 1800-tallet kan følges gjennom distriktslegenes årlige rapporter i medisinalberetningene.

Alt tallmateriale og eventuelle utfyllende kommentarer vedrørende Sandnes legedistrikt i medisinalberetningene fra perioden 1866-1900 er studert, og det er laget oversikter over endringer i insidens for et utvalg av sykdommer.

Sammendrag

Smertefull blå flegmasi (phlegmasia cerulea dolens) er en alvorlig tilstand som skyldes trombosering i sentrale ekstremitetsvener, som proksimalt i lårvenen, i bekkenvener og/eller v.cava inferior. Ubehandlet vil blå flegmasi oftest progrediere til venøst gangren med tap av aktuell ekstremitet.

Vi beskriver i denne artikkelen en pasient som utviklet blå flegmasi i venstre underekstremitet som følge av et udiagnostisert lumbalt aortaaneurisme.

Sammendrag

Det har vært antatt at sunnhetskommisjonene i norske herreder (landkommuner) etablert gjennom Sundhedsloven i 1860 var preget av passivitet og ineffektivitet gjennom siste del av 1800-tallet. Denne undersøkelsen omhandler aktiviteten til sunnhetskommisjonene i Vinje, Seljord, Hitterdal (Heddal), Gjerpen og Bamble.

Sammendrag

Gjennomgang av et tidligere ubearbeidet materiale av sykelister fra Blaafarveværket på Modum 1822-32 viste at mage- og tarmsykdommer, skader og luftveissykdommer utgjorde de viktigste årsakene til legesøkning, i tillegg til uspesifikke infeksjoner.

Sammendrag

Helseskadelige faktorer i det ytre miljø har de siste tiår endret seg mye, ofte i gunstig retning. Vannverk som forsyner vann til mer enn 800000 nordmenn er blitt utbedret i løpet av den siste femårsperioden. Nivået av svoveldioksid og bly i byluft er nå meget lave, mens svevepartikler og nitrogenoksider fortsatt er på nivåer som kan utløse helseeffekter. Radon og tobakksrøyk er nå viktige årsaker til forurensning innendørs. Fuktskader i boliger kan skape helseproblemer, men omfanget av slike skader er ikke kjent. Et stort antall fjordsystemer er fortsatt forurenset

Sammendrag

Forhold som gjelder arbeid og helse har endret seg betydelig de siste hundre år, både hva gjelder arbeidsmiljø, arbeidervern, lovgivning, statistikk om arbeidsrelatert sykdom og skader, bedriftshelsetjenesten og annet arbeidsmedisinsk fagmiljø. Det er vanskelig å vite om vi har et optimalt arbeidsmiljø i Norge, da pålitelig statistikk over forekomst av arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom mangler. Slike data er nødvendige for å kunne vurdere om de

Sammendrag

Helse har fungert som en premiss for byformingen i Norge fra forrige århundre og frem til i dag. Legene var i det forrige og begynnelsen av dette århundret aktive i debatten rundt byplanleggingen. Planleggerne brukte legenes kunnskap til å utvikle nye prinsipper for organisering og forming av byen. Lys, luft, lav tetthet og funksjonsdeling har vært viktige virkemidler for å oppnå en sunn by, og moderne byplanlegging ble basert på disse prinsippene. Dette har ført