Sammendrag

I 1991 ble kriteriene for innvilging av uførepensjon strammet inn. Denne artikkelen er fra en av evalueringene som myndighetene tok initiativ til.

To utvalg av førstegangssøkere i 1990 og i 1993 fra fylkene Østfold og Møre og Romsdal sammenliknes med henblikk på sosiale og medisinske forhold. “Trygdekarrierer” frem mot tidspunktet for uførepensjonssøknaden beskrives. Legenes og trygdekontorenes innstillinger sammenliknes med fylkestrygdekontorenes vedtak.

Sammendrag

Det er hevdet at allmennleger kjenner sine pasienters sosiale situasjon godt. Vi ønsket å undersøke dette, og søkte etter forhold som kan innvirke på hvor mye informasjon legene har og hvilke konsekvenser det får i konsultasjonen.

89 (62%) av Buskeruds allmennleger inkluderte 1401 voksne pasienter i løpet av en praksisdag. De fikk et spørreskjema som ble fylt ut hjemme. Legene svarte på et tilsvarende skjema for hver pasient. 1217 (87%) av pasientene responderte.

Sammendrag

Artikkelen omhandler hvem primærlegen henvender seg til i somatiske sykehus ved akuttinnleggelser. Formålet har vært å finne ut hvem i sykehuset som er hensiktsmessig førstekontakt for primærlege ved akuttinnleggelser i sykehus med turnuslege i primærvakt.

Det er samlet inn data fra primærleger og turnusleger ved hjelp av enkeltintervjuer, fokusgruppeintervjuer og spørreskjema, i sykehusområder hvor det vanligvis er turnuslege i primærvakt på sykehuset.

Sammendrag

God kommunikasjon mellom primærlege og turnuslege i sykehus ved akuttinnleggelser legger grunnlag for riktig behandling og ressursbruk i sykehuset. Målsettingen med undersøkelsen er å finne ut hvordan denne kommunikasjonen fungerer ved norske sykehus.

Undersøkelsen er gjennomført i sykehusområder hvor det vanligvis er turnuslege i primærvakt i sykehuset. Det er samlet inn data fra primærleger og turnusleger ved hjelp av enkeltintervjuer, fokusgruppeintervjuer og spørreskjema.

Sammendrag

Vi ønsket å evaluere resultatene ved kirurgisk korreksjon av koarktasjon av aorta. Journalene til samtlige pasienter operert ved Haukeland Sykehus i perioden 1975-95 (n = 102) ble gjennomgått. Pasientene som var i live i 1996 (n = 84), ble tilsendt et spørreskjema, hvorav 82 (98%) svarte.

Ved det nye rikshospitalet får pasientene adgang til ca. 20 datakiosker der de kan lese mer om sin egen diagnose, sykdomsforløp og behandling.

– I samarbeid med avdelingene har vi utarbeidet informasjon om de hyppigste diagnosene. På den måten får vi kvalitetssikret informasjon som blir lett tilgjengelig for pasientene og som de kan ta utskrift av i datakiosken, sier Anne-Brit Bøe, informasjonssjef ved Rikshospitalet.

Sammendrag

Diagnostikk og utredning av tilstander forenlig med kronisk utmattelsessyndrom håndteres ikke konsekvent etter internasjonalt anbefalte retningslinjer, og det eksisterer en motstand mot å stille diagnosen på barn.

Kognitive forstyrrelser, mangel på energi, smerter og symptomenes inkonstans paret med manglende kjennskap til sykdommens naturlige forløp forklarer noe av problemene som oppstår i kommunikasjonen mellom pasienter/pårørende på den ene side og behandlingsapparatet på den annen.

Sammendrag

Forekomsten av ryggsmerter er utilstrekkelig kartlagt i Norge. Kjønns- og fylkesvis fordeling av kroniske korsryggssmerter alene og sammen med smerter andre steder i muskel- og skjelettapparatet ble i denne studien undersøkt hos 40-42-åringer i 12 fylker (totalt 67338 personer) ved hjelp av spørreskjema og et kort intervju.

Sammendrag

Formålet med denne studien var å undersøke om henvisninger til røntgen lumbosakralcolumna fra allmennpraktiserende leger var i samsvar med kliniske anbefalinger. Vi sammenliknet kliniske opplysninger anført i 274 henvisningsskriv med norske og britiske anbefalinger. I tillegg intervjuet vi 99 av pasientene om symptomer og tidligere røntgenbilder, og revurderte deretter samsvaret ved å benytte all tilgjengelig informasjon.

Sammendrag

Når vi står overfor pasienter med korsryggssmerter, er en så presis patofysiologisk diagnostikk som mulig av vesentlig betydning for valg av behandling.

Vi må kunne skille mellom ryggsmerter utgående fra de beinete strukturer og skiver eller fra omliggende muskulatur og senefester i columna. Samtidig må vi kunne differensiere mellom nerverotssmerter fra de lumbosakrale nerverøtter og overført smerte til underekstremitetene.