Norsk medisin kan siden den annen verdenskrig beskrives som en stadig tautrekking mellom desentraliserende og sentraliserende impulser. På den ene side har den medisinsk-faglige og teknologiske...
Folketrygden er en viktig finansieringskilde for allmennlegetjenesten i Norge. I 2003 var folketrygdens samlede utbetalinger til allmennlegetjenesten ca. 2,5 milliarder kroner ( 1 ). Frem til...
Innføringen av fastlegereformen 1. juni 2001 ( 1 ) og statlig overtakelse av sykehus januar 2002 ( 2 ) førte med seg endringer i organisering og finansiering av allmennlege- og...
Helsestasjonsvirksomheten har lang tradisjon i det forebyggende helsearbeidet i Norge. Virksomheten startet i regi av frivillige organisasjoner i begynnelsen av det forrige århundre, først i 1970-...
Ingen pasienter innlagt i sykehus i dag unngår at det blir tatt prøver til medisinsk-biokjemiske analyser under oppholdet. Resultatene fra disse analysene er i mange tilfeller avgjørende for at man...
Epikrisetid er nylig blitt definert som en av de nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten og uttrykkes som andel epikriser som er skrevet og utsendt innen sju dager etter...
Hendelser med tildekking av skadelig praksis har lært oss at idealet ved medisinske avvik er å møte pasient og pårørende med åpenhet og vilje til beklagelse ( 1 , 2 ). For legen, som hendelsens «...
Med fastlegeordninga vart det ei sterkare kontraktsliknande binding mellom pasient og fastlege, og legen fekk eit personleg ansvar for medisinske tenester for alle på lista. Dersom pasientane har...
Formålet med innføring av fastlegeordningen var blant annet å bedre tilgjengeligheten til allmennlegetjenesten ( 1 ). Statens helsetilsyn bad i 2002 helsetilsynet i fylkene overvåke tilgjengelighet...
Med sykehusreformen av 1.1. 2002 er sykehusene overført fra fylkeskommunene til staten. Fem regionale helseforetak eid av staten har ansvaret for å organisere og finansiere spesialisthelsetjenestene...
