Av alle skadesaker behandlet i Norsk Pasientskadeerstatning 1993 – 99, var nesten halvparten relatert til ortopediske lidelser. Antall klagesaker som fikk medhold falt fra 45 % i 1993 til 32 % i 1999. Av de søkere som ikke fikk medhold, var begrunnelsen i 70 % at skaden måtte ansees som påregnelig.
I en studie av 1 076 pasienter med hofteprotese fikk 2 % luksasjon, de aller fleste før det var gått et halvt år.
Behandlingsskader i ortopedi meldt til Norsk Pasientskadeerstatning 1993 – 99
Analyse av 700 ortopediske skadesaker meldt til Norsk Pasientskadeerstatning
Luksasjon av hofteprotese
Tidsskriftet begynner i dette nummeret en temaserie om infeksjoner. De første artiklene omhandler grunnlaget for patogenitet og utvikling av resistens.
Alternativer til antibiotika
Hva gjør bakterier patogene?
Mekanismer for utvikling av antibiotikaresistente bakterier
Personer som ikke er etnisk norske og ønsker å gi blod, blir avvist og savner god begrunnelse for dette. Folkehelsa har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere utvalgskriteriene for blodgivere i Norge.
Det er ingen menneskerett å gi blod – men
Avvisning av blodgivere – diskriminering?
Mange allmennpraktikere benytter ultralyd i sin praksis. Men burde de la være?
Trenger allmennleger nye diagnostiske metoder?
Ultralyddiagnostikk i primærhelsetjenesten – ny teknologi kan gi økt utbredelse
Det er kjent at røde og hvite flekker i munnhulen kan være forstadier til kreft. Måling av DNA-innhold i celler fra orale leukoplakier kan angi risikoen for munnhulekreft med stor grad av sikkerhet.
Diagnostikk og behandling av forstadier til munnhulekreft
Etter som vi har fått stadig mer spesifikke markører for myokardskade, er innholdet i diagnosen hjerteinfarkt under endring. Ved å sette ulike grenser for forhøyet troponin T-nivå, ville antall pasienter som hadde fått diagnosen infarkt økt med 17 – 61 % blant 3 461 pasienter ved Ullevål sykehus i 2000.
Nytt innhald i diagnosen hjarteinfarkt
Utskrivningsdiagnoser ved forhøyede troponin T-verdier
Aktiviteten i det autonome nervesystemet varierer mellom individer, og kan bl.a. studeres ved hjelp av hjertefrekvensvariabilitet og baroreflekssensitivitet. Denne kunnskapen kan vise seg nyttig i forståelsen av maligne ventrikulære arytmier og plutselig død.
Undersøkelser av hjertefrekvensvariabilitet og baroreflekssensitivitet
Bruk av kaffe er ikke uvesentlig ved forskrivning av visse medikamenter, pga. interaksjoner.
Farmakologiske effekter av koffein
