Familiens betydning ved spiseforstyrrelser er kompleks og vanskelig å vurdere, men behandling rettet mot samspill, relasjoner og kommunikasjonsmønstre i familien kan være av verdi, særlig for pasienter med anorexia nervosa som har vart mindre enn tre år.
Personlighetsforstyrrelser kan ligge bak spiseforstyrrelser, og en grundig utredning av personlighetspatologiske forhold kan muliggjøre en bedre tilpasning av behandlingen.
Spiseforstyrrelser og personlighedsforstyrrelser – sammenhæng og betydning for behandling
Ätstörning och familjen – en översikt
Spiseforstyrrelser – hvordan arbeide med familien?
Arvelige degenerative bevegelsesforstyrrelser omfatter mange heterogene syndromer med ataksi, spastisitet, dystoni, tremor eller chorea som hovedsymptom. Genetisk forskning viser at vidt forskjellige genmutasjoner gir fenotyper som likner hverandre, og at endret funksjon i ett og samme gen kan gi ulike fenotyper. Med få unntak, blant annet for Huntingtons sykdom, stilles diagnosen fortsatt på klinisk grunnlag.
Genetikk ved bevegelsesforstyrrelser – spinocerebellære lidelser
Genetikk ved bevegelsesforstyrrelser – dystoni, tremor og chorea
Er legen utsatt for et stort påtrykk fra foreldre om å forskrive antibiotika til febersyke barn, eller er det snarere slik at foreldre har en restriktiv holdning til antibiotikabruk? En undersøkelse blant foreldre til barnehagebarn tyder på at mange barn får antibiotika uten at foreldrene primært ønsker det, og at kommunikasjonen mellom foreldre og leger kan bli bedre.
Hva er riktig antibiotikabruk ved akutt mellomørebetennelse hos barn?
Hva påvirker barns antibiotikabruk?
Foreldres syn på bruk av antibiotika hos barn
Foreldres syn på legens rolle ved antibiotikabruk hos barna
Behandling av akutt otitis media hos barn
Ved alle former for kreftscreening risikerer man å diagnostisere tilfeller som ikke ville gitt kliniske symptomer i pasientens levetid. Slik overdiagnostisering medfører unødig behandling og bekymring hos den enkelte og store utgifter for samfunnet. Hvor vanlig er overdiagnostisering ved mammografiscreening?
Er mammografiscreening nyttig?
Informasjon om mammografiscreening
Overdiagnostisering ved mammografiscreening
Fra 1.1. 2005 har alle barn rett til å kjenne sitt biologiske opphav – også barn som er unnfanget med donorsæd. Hvordan vil dette påvirke rekrutteringen av sædgivere og etterspørselen etter slik behandling?
Har inseminasjon med donorsæd en fremtid med ikke-anonyme givere?
