Yngve Mikkelsen, Trond Methi og Monica Kjeken forsvarer legemiddelindustrien i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2010 (1 – 3). De tre innleggene gjelder Robin Holtedahls artikkel om pregabalin ved fibromyalgi (4) og min leder om det samme tema (5). I motsetning til Holtedahl fikk jeg – til tross for at jeg innstendig ba redaksjonen i Tidsskriftet om det – ikke besvare innleggene i samme nummer. Det liker jeg dårlig.
Sist jeg diskuterte publiseringsetikk med Pfizer et al, var tema en legemiddelgruppe som for ettertiden vil være knyttet til den kanskje største sikkerhetsskandalen noensinne – de selektive COX-2-hemmerne (6). Det ser dessverre ut til at industrien har lært lite av den tildragelsen, der i gården er det tydeligvis «business as usual».
Mange av oss som arbeider med legemidler i universitets- og sykehussektoren, opplever ikke alltid farmasøytisk industri som en profesjonell samarbeidspartner med høy etisk standard, og uroes i tiltakende grad av industriens kynisme og ensidige profittjag. Innleggene fra Mikkelsen (1) og Kjeken (3) befester dette inntrykket. Legemiddelutvikling gjøres nå nesten utelukkende i industriregi. Det er imidlertid langt mellom de innovative produktene – «me too»-midler og kliniske studier innrettet mot placebosammenlikninger og «noninferiority»-mål dominerer, og interessekonfliktene florerer. Pregabalin eksemplifiserer alt dette. Da blir spørsmålet om antall pregabalinstudier og hvor mange av disse Pfizer har unnlatt å publisere (1) ikke det sentrale.
Yngve Mikkelsen skal på tampen få litt nødvendig voksenopplæring: De godkjente norske indikasjonene for pregabalin er korrekt referert i min leder (5). Cochrane-analysen (7) – hvor første- og sisteforfatteren forresten har mottatt pengestøtte fra legemiddelindustrien, inklusive Pfizer (8) – viser at pregabalin både er lite effektivt og gir uttalte bivirkninger. EULAR baserer sine terapianbefalinger ved fibromyalgi på en konsensusuttalelse fra et såkalt ekspertpanel hvor det nærmest flommer over av industribindinger – med Pfizer på fremtredende plass (9). Det kan i den forbindelse nevnes at en tilsvarende EULAR-utredning for få år tilbake anbefalte COX-2-hemmere omtrent samtidig med at flere av dem ble trukket fra markedet (10). Det er ellers bred enighet om at ekspertvurderinger skal graderes lavt med hensyn til evidensnivå (11). At et middel har misbrukspotensial, betyr at det kan misbrukes (12).
