Klinisk legemiddelutprøvning – hva mener deltakerne?

Materiale og metode

Vi utarbeidet et spørreskjema med 17 spørsmål om ulike sider ved studiedeltakelsen. Spørreskjemaet ble brukt ved alle våre 18 studier i 2005 og 2006, med 510 randomiserte deltakere. Type studier, deltakertall og svarprosent fremgår av tabell 1. De fleste studiene var internasjonale multisenterstudier. Deltakerne ble rekruttert dels fra Lipidklinikkens poliklinikk og dels ved annonsering i dagspressen.

Spørreskjemaet ble gitt til deltakerne på avslutningsvisitten. Det var frivillig å svare, og besvarelsen var anonym. Skjemaet ble fylt ut etter avsluttet visitt, uten studiepersonell til stede, og levert av deltakeren i resepsjonen. Spørreundersøkelsen er meldt til regional etisk komité og personvernombudet ved Rikshospitalet og er vurdert som kvalitetssikringsprosjekt.

Resultatene gjengis med vekt på fem hovedområder: Motivasjon for å delta, informasjonen som ble gitt, bivirkninger av studiemedikamentene, ulemper ved å delta og om deltakelsen hadde betydning for helse og livsstil.

I de fleste studiene inngikk livsstilsråd og individuell kostveiledning ved klinisk ernæringsfysiolog, og deltakerne fylte ut vår kostregistreringsskjema SmartDiet (3).

Resultater fra spørreundersøkelsen er gjengitt i prosenter. Endringer i serumlipider og kroppsvekt er analysert i statistikkprogrammet SPSS for Windows versjon 16.0. For sammenlikning er det ved normalfordelte data benyttet paret t-test og for ikke-normalfordelte data Wilcoxons test (er ikke-parametrisk). Normalfordelte data er presentert som gjennomsnitt og standardavvik, og ikke-normalfordelte data er gjengitt som median og spredning. P < 0,05 er oppfattet som statistisk signifikant.

Resultater

287 deltakere (56 %) besvarte spørreskjemaet. Gjennomsnittsalder var 52 år (22 – 84 år), 44 % var kvinner. I tre studier for personer med familiær hyperkolesterolemi med 170 deltakere var den gjennomsnittlige svarprosenten høy, 84 %. I tre andre studier var det svært lave svarprosenter, 10 % eller lavere. Hele spørreskjemaet med alle resultater finnes på Tidsskriftets nettsider (e-tab 2).

Diskusjon

Svarene i spørreundersøkelsen er overveiende positive. Dette er i tråd med våre inntrykk fra det daglige arbeidet i studiene. Det er heller ikke uventet når undersøkelsen er gjort blant personer som har deltatt i en klinisk studie. Disse vil i utgangspunktet være positivt innstilt. Vi antar at svarene er representative for personer som deltar i utprøvninger under liknende forutsetninger som i våre studier.

Det kan tenkes at deltakerne på grunn av bindinger til eller påvirkning fra studiepersonalet bevisst eller ubevisst svarer mer positivt enn det er grunnlag for. Det er også mulig at de som har valgt å besvare skjemaet har vært mer positivt innstilt enn de som ikke har svart. Den lave svarprosenten for noen av studiene skyldes dels at enkelte studier har falt noe utenfor det tidsrommet som vi brukte spørreskjemaet, dels at rutinen med å dele ut skjemaet ikke er blitt fulgt. Bare unntaksvis har deltakere avslått å delta i spørreundersøkelsen.

Mange av våre studiedeltakere har familiær hyperkolesterolemi, og mange av disse har opplevd hjertesykdom i nær familie. Dette gjør antakelig motivasjonen sterk for å bidra til bedre behandling. Om den nye behandlingen ikke kommer til nytte for dem selv, kan den kanskje vise seg å bli nyttig for barn og barnebarn senere. I en studie basert på samtalegrupper, telefonintervju og spørreskjema ble det, som i vår undersøkelse, funnet at motivasjonen for deltakerne var todelt. Deltakerne ønsket personlig nytte i form av god oppfølging og behandling av eksperter i fagfeltet, men det ble også vurdert som spennende og verdifullt å delta i forskning (5).

Nesten 2/3 av dem som svarte, trodde at det nye medikamentet kunne være nyttig for dem. Formålet med kliniske legemiddelstudier er å få svar på vitenskapelige spørsmål og skaffe ny kunnskap om et nytt medikaments effekt og sikkerhet som kan komme til nytte for fremtidige pasienter. Studiene skal ikke påføre deltakerne unødig risiko, men de er ikke utformet for å gi helsegevinst for den enkelte deltaker, slik som ved vanlig klinisk oppfølging. På engelsk brukes uttrykket «the therapeutic misconception» om en situasjon der pasienten/studiedeltakeren tror at personlig helsegevinst er formålet med den kliniske studien. Dette kan også føre til at deltakeren undervurderer risikoen og overvurderer fordelene ved å være med i studien (6). Studiene kan være placebokontrollerte eller det nye medikamentet kan bli prøvd mot annen virksom medisin. Randomisering til grupper som får ulik behandling, kan ha helsemessige konsekvenser. Det nye medikamentet kan ha gunstig effekt, ingen effekt overhodet eller virke skadelig inn på sykdommen som skal behandles (7, 8).

Eventuelle helsemessige gevinster ved å delta i kliniske legemiddelstudier er vanligvis knyttet til andre sider ved deltakelsen enn bruk av studiemedikamentet. Helsinkideklarasjonen slår fast at alle deltakere i kliniske utprøvninger skal være behandlet for sin sykdom etter dagens dokumentert beste metoder (9). Studiedeltakerne blir grundig undersøkt. Mange har hypertensjon, lipidforstyrrelser eller diabetes mellitus, og behandlingen må ofte justeres før de kan delta. For enkelte kan ikke-erkjente sykdomstilstander oppdages. Selve studieopplegget med hyppige visitter kan gi økt oppmerksomhet omkring helsetemaer og kan bidra til at deltakerne får en mer bevisst atferd i forhold til egen helse.

15 % av våre studiedeltakere mente de burde ha fått mer informasjon om studien de deltok i. Dette tallet synes vi burde vært lavere. Det informerte studiesamtykket kan være langt og innfløkt og det kan være vanskelig for legfolk å forstå hva et studieopplegg innebærer. Det er studiepersonalets ansvar å formidle informasjonen på en god og nøytral måte og ta seg nok tid til å diskutere studien med deltakerne. Den muntlige informasjonen, og tillit og kjennskap til studiepersonalet, er for mange antakelig vel så viktig som den skrevne pasientinformasjonen.

Det er verdt å merke seg at ingen av deltakerne oppfattet risikoen for bivirkninger/skadevirkninger av studiemedikamentet som stor, til tross for at det i pasientinformasjonene er listet opp mange mulige bivirkninger og at medikamentene vanligvis bare har vært i begrenset bruk. En del (12 %) svarte imidlertid at det å utsette seg for et nytt medikament som kan ha bivirkninger, var en viktig ulempe.

En viktig ulempe er også at studiedeltakelsen tar mye tid. Dette kan føre til skjevrekruttering av deltakere til kliniske studier med overrepresentasjon av ikke-yrkesaktive personer.

De fleste respondentene tror at deltakelse har en positiv helsemessig betydning for dem. Mange oppgir ønske om veiledning i kosthold og livsstil som grunn for å delta. Vår erfaring er at behovet for konkret kostveiledning er stort. Men det er likevel et mindretall som svarer at de har endret mye på kostvaner og livsstil på grunn av studiedeltakelsen.

Deltakerne ser ut til å overvurdere den helsemessige gevinsten ved bruk av studiemedikamentet. Hyppig medisinsk oppfølging og veiledning i kosthold og livsstil er fordeler ved å delta i kliniske studier. Effektene av dette er imidlertid vanskelig å måle.