Old Drupal 7 Site

Leiv Ose

Forfatterinformasjon fra siste artikkel:

Leiv Ose (f. 1944) er spesialist i pediatri med spesialkompetanse innen lipidologi. Han var seksjonsoverlege på Lipidklinikken og er nå professor emeritus, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Artikler av Leiv Ose

Lipidprofil hos barn og ungdom med familiær hyperkolesterolemi

Trond P. Leren, Turid E. Manshaus, Leiv Ose, Knut Erik Berge
20.09.2007
Familiær hyperkolesterolemi er en sykdom som skyldes en mutasjon i low density lipoprotein (LDL)-reseptorgenet, og som er karakterisert ved autosomalt dominant hyperkolesterolemi, xantomer og økt...

Kampen mot kiloene

Leiv Ose
04.01.2007
S, Tyrdal NG, Sæther Fettet sitter mellom ørene Enkle suksessformler for deg som vil bli slankere. 285 s, ill. Asker: Humorologisk forlag, 2006. Pris NOK 299 ISBN 82-99-73170-4 Dette er en bok hvor...

En ny Semmelweis?

Leiv Ose
30.04.2009
Kendrick, M. Det store kolesterolbedraget Hva gir deg egentlig hjertesykdom – og hvordan unngår du det? 267 s, tab, ill, Oslo: Forlaget Lille Måne, 2008. Pris NOK 329 ISBN 978-82-92605-60-8...

Behandling av hyperkolesterolemi ikke god nok?

Leiv Ose
25.05.2006
En retrospektiv studie fra norsk allmennpraksis viser at to tredeler av pasienter som behandles med statiner ikke når behandlingsmålene. Studien omfattet 3 111 pasienter som brukte lipidsenkende...

Slektsbasert strategi for diagnostikk av familiær hyperkolesterolemi

Trond P. Leren, Turid Manshaus, Leiv Ose
06.05.2004
Familiær hyperkolesterolemi er en sykdom som skyldes en mutasjon i LDL-reseptorgenet ( 1 ). Ubehandlet fører hyperkolesterolemien til betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom ( 1  –  4 )...

A. Fretheim og medarbeidere svarer:

Atle Fretheim, Arild Bjørndal, Andrew D. Oxman, Audun Dyrdal, Michael Golding, Leiv Ose, Åsmund Reikvam, Per Teisberg
23.01.2003
Vi takker Knud Landmark & Ivar Aursnes for kritiske kommentarer til våre retningslinjer. I GISSI-studien ble gevinsten ved bruk av omega-3-fettsyrer overbevisende vist, og vi er enige i at vår...

Svakheter og styrker ved retningslinjer

Atle Fretheim, Andrew D. Oxman, Arild Bjørndal, Audun Dyrdal, Michael Golding, Leiv Ose, Åsmund Reikvam, Per Teisberg
28.05.2003
Representantene for Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) tar opp flere viktige momenter i sin kritikk av våre retningslinjer i en kommentar i Tidsskriftet nr. 4/2003 ( 1 ). Det er ikke...

Müller-Harbitz’ sykdom – familiær hyperkolesterolemi

Leiv Ose
10.04.2002
I 1873 beskrev Fagge (1) et tilfelle av xantomatose med kardiovaskulære symptomer, og i 1889 behandlet Lebzen & Knauss (2) en 11 år gammel jente med stadig økende xantomer og tegn på...

A. Fretheim og medarbeidere svarer:

Atle Fretheim, Arild Bjørndal, Andrew D. Oxman, Audun Dyrdal, Michael Golding, Leiv Ose, Åsmund Reikvam, Per Teisberg
20.11.2002
Vi takker Ivar Sønbø Kristiansen for hans kritiske bemerkning til vår bruk av «number needed to treat» (NNT). Kristiansen har helt rett i at verdien av å bruke NNT som pedagogisk verktøy er dårlig...

Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer – hvem bør behandles?

Atle Fretheim, Arild Bjørndal, Andrew D. Oxman, Audun Dyrdal, Michael Golding, Leiv Ose, Åsmund Reikvam, Per Teisberg
30.09.2002
Det er ikke mulig å holde seg fullstendig oppdatert når det gjelder hva som finnes av kunnskap og hvordan denne bør påvirke gjeldende behandlingsstrategier. Kliniske retningslinjer kan være et nyttig...

Hvilke blodtrykkssenkende legemidler bør brukes for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer?

Atle Fretheim, Arild Bjørndal, Andrew D. Oxman, Audun Dyrdal, Michael Golding, Leiv Ose, Åsmund Reikvam, Per Teisberg
30.09.2002
I denne artikkelen presenteres anbefalinger om valg av medikament og behandlingsmål for behandling av hypertensjon. Vi har tidligere redegjort for hvilke personer som bør starte behandling (1)...

Hvilke kolesterolsenkende legemidler bør brukes for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer?

Atle Fretheim, Arild Bjørndal, Andrew D. Oxman, Audun Dyrdal, Michael Golding, Leiv Ose, Åsmund Reikvam, Per Teisberg
30.09.2002
I denne artikkelen presenteres anbefalinger om valg av medikament og behandlingsmål i behandlingen av hyperkolesterolemi. Retningslinjer for hvilke personer som bør starte behandling og for valg av...

A. Fretheim og medarbeidere svarer:

Atle Fretheim, Arild Bjørndal, Andrew D. Oxman, Audun Dyrdal, Michael Golding, Leiv Ose, Åsmund Reikvam, Per Teisberg
10.11.2002
Vi takker Paal Røiri for bidraget til debatten om grunnlaget for anbefalinger som gis i kliniske retningslinjer. Våre anbefalinger består av tre artikler, som må sees i sammenheng. Hvem som vil ha...

Behandlingsmål for blodlipider hos høyrisikopasienter for aterosklerotisk sykdom

Arne Svilaas, Leiv Ose, Knut Risberg, Magne Thoresen
30.03.2001
Basert på en artikkel publisert i American Journal of Cardiology (38) Sammenhengen mellom nivå av serum-totalkolesterol og LDL-kolesterol og utvikling og progrediering av aterosklerotisk sykdom er...

Familiær hyperkolesterolemi – prognose og behandling

Trond P. Leren, Serena Tonstad, Leiv Ose
20.05.2001
Sven M. Carlsen & Irene Hetlevik postulerer i Tidsskriftet nr. 9/2001 at familiær hyperkolesterolemi er en mindre alvorlig sykdom enn tidligere antatt (1). De påstår at det i tidligere...

Gentesting og behandling ved familiær hyperkolesterolemi

Trond P. Leren, Serena Tonstad, Leiv Ose
20.05.2001
Pål Smith stiller i en lederartikkel i Tidsskriftet nr. 9/2001 spørsmål om genteknologisk diagostikk av familiær hyperkolesterolemi er etisk og økonomisk riktig (1). Ett av hans momenter i denne...

Kostholdet hos pasienter med aterosklerotisk sykdom sammen- liknet med befolkningen

Arne Svilaas, Caroline S. Bergei, Ellen C. Strøm, Leiv Ose, Heidi K. Walsøe
20.09.2000
Resultatene fra de store kliniske studier med bruk av lipidsenkende medisin, og da spesielt 3-hydroksy-3-metylglutaryl koenzym A (HMG-CoA)-reduktasehemmer (statin), mot placebo (1 – 5) har dannet...

Klinisk legemiddelutprøvning – hva mener deltakerne?

Gisle Langslet,, Inger Ottestad,, Kjetil Retterstøl,, Leiv Ose
07.10.2010
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1606 – 8 I Tidsskriftet nr. 16/2010 s. 1606 (i sammendraget) og på s. 1607 skal riktig tall være: « 28 % trodde det nye medikamentet kunne være nyttig for dem» og i...

Klinisk legemiddelutprøvning – hva mener deltakerne?

Gisle Langslet, Inger Ottestad, Kjetil Retterstøl, Leiv Ose
26.08.2010
Utvikling og utprøvning av nye legemidler er et viktig område innenfor medisinen. Kravene til dokumentasjon av virkninger, bivirkninger og sikkerhet er omfattende. Det drives en stor virksomhet med...

Kartlegging av kosthold og livsstil

Arne Svilaas, Ellen C. Strøm, Siril G. Johansen, Guri Vebenstad, Tone Svilaas, Leiv Ose
04.03.2011
Sunn livsstil med et «hjertevennlig» kosthold beskytter mot karsykdom og diabetes. Likevel blir kosthold og livsstil ofte nedprioritert under en legekonsultasjon. Ved bruk av et validert spørreskjema...
Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no
Se alle stillinger

Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO

Sentralbord: 23 10 90 00 •  E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no

Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten

Laget av Ramsalt med Ramsalt Media