Rune J. Ulvik (f. 1947) er spesialist i medisinsk biokjemi. Han er professor i medisinsk biokjemi ved Klinisk institutt 2 og overlege ved Laboratorium for klinisk biokjemi.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt honorar for foredrag og reisestøtte fra Cederroth AS.
E-post: rune.ulvik@med.uib.no
Klinisk institutt 2
Det medisinsk-odontologiske fakultet
Universitetet i Bergen
og
Laboratorium for klinisk biokjemi
Haukeland universitetssykehus
Rolf Møller (f. 1962) er bedriftslege ved Stamina Helse og Trening i Tønsberg.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt honorar for foredrag og reisestøtte fra Cederroth AS.
Stamina Helse og Trening
Sem
Tor Hervig (f. 1954) er spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin. Han er overlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin og professor i transfusjonsmedisin ved Klinisk institutt 2.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin
Haukeland universitetssykehus
og
Klinisk institutt 2
Det medisinsk-odontologiske fakultet
Universitetet i Bergen
Viser til oversiktsartikkelen av Ulvik R.J, Møller R. og Hervig T.
"Kosttilskudd med jern ved jernmangel" (1), som beskriver effekten av jerntilskudd hos friske voksne forsøkspersoner med jernmangel.
Jeg ønsker med dette rette fokuset på enkelte biokjemiske analyser og resultatene presentert i studien (1).
Ferritin:
- er et akuttfaseprotein og stiger ved aktive prosesser. I studien (1) gis det god beskrivelse av plagsomme bivirkninger ved bruken av både hemjern og jernsalt. Det oppgis, at 58 % av deltakere i høydosegruppen, rapporterte symptomer på gastrointestinale bivirkninger. Samtidig vises det til en økning i ferritin fra 9,5 µg/L til 22.5 µg/L, og endringen tolkes som økte jernlagre etter jernbehandling.
I lavdosegruppen måles stigningen i ferritin fra 10 µg/L til 17 µg/L, med innrapporterte symptomer på gastrointenstinale bivirkninger hos 35 % av forsøkspersonene.
Konklusjon: stigningen av ferritin kan skyldes bivirkningene, snarere enn økte jernlagre, og
som forfattere beskrev i sitt hovedbudskap: høydosejern forårsaket større
bivirkninger enn lavdosejern.
Hemoglobin
Studien (1) viser til stigningen i hemoglobin i høydosegruppen fra 12, 5 g/dL til 12,9 g/dL, mens i lavdosegruppen fra 12,8 g/dL til 13, 2 g/dL, og endringene betegnes som signifikante.
Men, på basis av analysevariasjon 1 % og intraindividuel biologisk variasjon 3 % beregnes, at resultatet skal være endret med mer enn 8 % i forhold til foregående, for at endringen er statistisk signifikant (2). Endringen i hemoglobin på 0,4 g/dL er dermed ikke signifikant, da stigningen måtte være på minst 1,0 g/dL.
Referanser:
1.Ulvik R.J, Møller R, Hervig T. Kosttilskudd med jern ved jernmangel. Tidsskr Nor Legeforen
2013; 133:845-9
2. Lyngbyes Laboratoriemedisin. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen P-H, Nyt Nordisk
Forlag Arnold Busck, 2010. ISBN: 978-87-17-04044-1.
Av Krystyna Sandvik
Bioingeniør, Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer