Roger Bjugn (f. 1961) er dr.med. og spesialist i patologi. Han har siden 2002 arbeidet med kvalitetsforbedring og strukturerte patologibesvarelser.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: rogbju@ous-hf.no
Roger Bjugn (f. 1961) er dr.med. og spesialist i patologi. Han har siden 2002 arbeidet med kvalitetsforbedring og strukturerte patologibesvarelser.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: rogbju@ous-hf.no
Bettina Casati (f. 1968) er spesialist i patologi. Hun er overlege og har siden 2004 arbeidet med kvalitetsforbedring og strukturerte patologibesvarelser.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Hans Kristian Haugland (f. 1960) er dr.med. og spesialist i patologi. Han er seksjonsoverlege og har arbeidet med kvalitetsforbedring og strukturerte patologibesvarelser.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Bjugn, Casati & Haugland diskuterer i Tidsskriftet (1) behovet for en strukturert elektronisk patologirapport og refererer til et prosjekt fra Ontario, Canada. I artikkelen konkluderer forfatterne med at Helsedirektoratet bør inngå et samarbeid med College of American Pathologists for å integrere en norsk utgave av den amerikanske løsningen for elektronisk patologirapportering i norske elektroniske pasientjournalsystemer. Vi støtter forfatterne i at en større strukturering av patologiremissen er nødvendig, men vi tror ikke dette skal gå via import av en amerikansk løsning.
Det pågår allerede et stort arbeid nasjonalt med standardisering og strukturering av den elektroniske journalen, bl.a. gjennom e-Helse-satsingen i Helsedirektoratet. Den norske patologforening er aktiv i arbeidet med standardisering og kvalitetssikring av patologdata, bl.a. gjennom en nylig oppdatering av Veileder i biopsibesvarelse av maligne svulster (2).
Kvalitetsutvalget i foreningen jobber nå med en oppgradering av kodeverket SNOMED, kodeverket som benyttes ved norske patologiavdelinger, noe som vil bidra til en ønsket strukturering av patologiremissene.
Hassell og medarbeidere (3) har sett på erfaringer fra fire patologilaboratorier i tre forskjellige amerikanske stater med de amerikanske elektroniske malene utarbeidet av College of American Pathologists. Forfatterne oppsummerer erfaringene med en standardisert avkrysning i en patologremisse som særlig nyttig for kreftregistrene, og ikke fullt så nyttig for patologer eller klinikere.
Patologiremissene er primært et verktøy for at klinikere kan planlegge riktig behandling. I tillegg til histopatologisk informasjon inneholder dagens patologiremisse også informasjon om genetikk, proteomikk og epigenetikk, bl.a. for å kunne bidra til en persontilpasset kreftbehandling. Det er viktig at en strukturering av patologiremissen er robust og fleksibel nok til å bidra til både diagnose, prognose og riktig terapi.
Kvalitetsutvalget i Den norske patologforening jobber videre med økende standardisering gjennom diagnostiske maler, slik at patologiremissene blir mer strukturerte. Foreningen skal også i samarbeid med Helsedirektoratet jobbe videre med kodeverket. Dette vil være nyttig for kvalitetssikring av patologidata i Kreftregisteret, andre registre og som et ledd i egen intern kvalitetssikring.
Det må være rom for å gi en mer nyansert diagnosevurdering enn det en ren skjematisk avkrysning kan gi. Et elektronisk overføringssystem må også være lett å oppdatere, uavhengig av leverandør.
Litteratur
1. Bjugn R, Casati B, Haugland HK. Strukturert e-journal. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 431-3.
2.http://legeforeningen.no/PageFiles/40830/Veileder%20i%20biopsibesvarelser%20DNP%202012.pdf (2.4.2014).
3. Hassel LS, Parwani AV, Weiss L et al. Challenges and opportunities in the adoption of College of American Pathologists checklists in electronic format. Arch Pathol Lab Med 2010; 134: 1152-9.
I vår kronikk påpekte vi at praktisk realisering av politiske overordnede mål er et komplekst samspill mellom ulike aktører i helsevesenet. Suksessen som Ontario har hatt med sitt prosjekt for strukturert patologirapportering ved kreft skyldes bl.a. at det medisinske fagmiljøet selv har tatt valg med hensyn til hvordan man bør bruke ressursene. Patologforeningen i Ontario fant det således mest hensiktsmessig å samarbeide med sine amerikanske kolleger om faglige retningslinjer fremfor å utvikle egne. Denne tankegangen om samarbeid mellom medisinske fagorganisasjoner i ulike land for å nå felles mål er tatt videre i International Collaboration on Cancer Reporting (1). Helsevesenet i Norge påvirkes av hva aktører i andre land, både i og utenfor Europa, gjør. Vi synes derfor samarbeid med andre alltid bør vurderes når man skal løse lokale utfordringer, spesielt i situasjoner hvor andre har lykkes.
Vi foreslo bruk av strukturerte maler utarbeidet av College of American Pathologists. Chen og kolleger betviler at «import av en amerikansk løsning» er veien å gå. For oss er egnethet for å løse en oppgave det viktigste, ikke hvor løsningen kommer fra. I en rekke andre sammenhenger bruker vi «amerikanske løsninger» med lokal tilpasning, for eksempel norsk versjon av tekstbehandlingssystem laget av Microsoft. Tilsvarende tror vi det kan være mer hensiktsmessig, både faglig og ressursmessig, å samarbeide med College of American Pathologists om å tilpasse deres strukturerte maler til norske forhold fremfor å utvikle alt selv. Samme vurdering gjorde også fagorganisasjoner og politiske myndigheter i Ontario.
Chen og kolleger henviser til en studie om implementering og bruk av elektroniske patologimaler i fire amerikanske delstater hvor erfaringene var både positive og negative, avhengig av hvilket ståsted man hadde (2). I sin oppsummering skriver imidlertid forfatterne at det bør stimuleres til økt bruk av slike sjekklister og strukturerte maler, og at det må være incentiver for alle involverte.
Vi er enige med Chen og kolleger om at kun «skjematisk avkryssing» ved bruk av strukturerte maler ikke er hensiktsmessig, og at det må være plass for både fritekst og andre innholdsmessige elementer. Gjennom å etablere generiske informasjonsmodeller og felles terminologi for patologibesvarelser (3), har for eksempel The Royal College of Pathologists of Australasia arbeidet forbilledlig i så måte. Vi tror igjen at erfaringer fra slikt grunnarbeid med stor nytte kan brukes av både Den norske patologforening og andre organisasjoner i Norge når det skal utarbeides nasjonale kodeverk og retningslinjer.
Litteratur
1. International Collaboration on Cancer Reporting.
htpp://www.rcpa.edu.au/Health-Care-Professionals/ICCR
2. Hassel LS, Parwani AV, Weiss L et al. Challenges and opportunities in the adoption of College of American Pathologists checklists in electronic format. Arch Pathol Lab Med 2010; 134: 1152-9.
3. Pathology Terminology and Information Standardisation.
http://www.rcpa.edu.au/Library/Practising-Pathology/PTIS/APUTS-Downloads
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer