Helle K. Knutsen (f. 1963) er toksikolog, dr.philos. og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun er medlem av faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i Vitenskapskomiteen for mattrygghet og leder av EFSAs Panel on contaminants in the food chain (CONTAM). Hun var medforfatter på Vitenskapskomiteen for mattrygghets nytte-risiko-vurdering av fisk, publisert i 2014.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
E-post: helle.knutsen@fhi.no
Anne-Lise Brantsæter (f. 1959) er klinisk ernæringsfysiolog, ph.d. og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun er medlem av faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i Vitenskapskomiteen for mattrygghet og var medforfatter på denne komiteens nytte-risiko-vurdering av fisk, publisert i 2014.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Helle Margrete Meltzer (f. 1951) er ernæringsfysiolog, dr.philos. og forskningssjef ved Område smittevern, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet. Hun var medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet i mange år og er nå medlem av Nasjonalt råd for ernæring.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Margaretha Haugen (f. 1948) er klinisk ernæringsfysiolog, dr.philos., seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og medlem av faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Janneche Utne Skåre (f. 1946) er toksikolog, professor dr.philos., tidligere forskningsdirektør ved Veterinærinstituttet og leder av faggruppe for forurensning, naturlige toksiner og medisinrester i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Hun ledet arbeidet med denne komiteens to nytte-risiko-vurderingene av fisk i norsk kosthold, publisert i 2004 og 2014.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Anne-Katrine Lundebye (f. 1968) er ph.d., seniorforsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og professor II i næringsmiddeltoksikologi på Universitetet i Bergen. Hun er medlem av fem arbeidsgrupper for Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (tre arbeidsgrupper på kontaminanter og to på fôr) og medlem av WHOs gruppe av eksperter innen mattrygghet.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Livar Frøyland (f. 1965) er dr.philos., forskningsdirektør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og professor II ved Universitetet i Bergen. Han er medlem av faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Vitenskapskomiteen for mattrygghet og var medforfatter på denne komiteens nytte-risiko-vurderinger av fisk, publisert i 2006 og 2014.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Gro-Ingunn Hemre (f. 1959) er forskningsdirektør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), ernæringsbiolog, dr.scient., medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet og medforfatter på denne komiteens nytte-risiko-vurderinger av fisk, publisert i 2004 og 2014.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Jan Alexander (f. 1948) er spesialist i arbeidsmedisin, professor dr.med, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og leder av Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Han har vært viseformann i EFSAs Scientific Committee, er medlem av EFSAs Panel on Contaminants in the Food Chain og har vært medlem av Joint FAO/WHO expert Committee on Food Additives (JECFA).
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
«Det er ikke skadelig å spise fisk» skriver Knutsen & al. (1) som en respons på vår kronikk «Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn?» (2).
Kronikken vår handler ikke om fisk. Den handler om miljøgifter som et globalt problem hvor de minste av oss er de mest sårbare, også i Norge. Både WHO og mange lands myndigheter arbeider for å redusere mengden gift som sirkulerer i miljøet (3–5).
Det er riktig at den største kilden til miljøgifter i vårt kosthold er fisk, særlig fet fisk. Hvis man vil forsøke å redusere innholdet av miljøgifter i kostholdet, kan man gjøre det ved å redusere inntaket av fet fisk.
Vi er enig med Knutsen & al. når de sier at vi bør «velge bort fisk som har spesielt høyt innhold av miljøgifter». Helsedirektoratet og Mattilsynet har publisert informasjon om hvilke fiskeslag gravide og småbarn bør unngå, bl.a. stor ferskvannsørret og stor kveite (6,7). Så kan vi diskutere om ikke listen burde vært lengre.
Nivået av mange miljøgifter i dag er lavere enn for 20 år siden, og det er bra. Men det betyr ikke at problemet er løst. Mange giftstoffer er blitt helt eller delvis forbudt, men dessverre ofte først når eksponering og skadeeffekt har pågått gjennom lang tid (8). På grunn av sin resistens mot nedbrytning sirkulerer mange av stoffene fortsatt i miljøet, og noen importeres fremdeles med mat- eller råvarer fra land hvor de fortsatt er i bruk. Og nye kommer til.
Som vist i kronikken, er eksponering for miljøgifter i foster- og småbarnsperioden relativt mye høyere enn hos voksne. Barn har også en annen farmakokinetikk enn voksne og er mer sårbare, noe studier også på norske barn viser (9–18). Effekter av at det i virkeligheten er mange miljøgifter som inntas samtidig («cocktaileffekten») er uavklart. Dyrestudier tyder på at inntak av flere miljøgifter samtidig kan gi skadelige effekter selv om alle ligger under grenseverdi (19). Tilsammen tilsier dette at grenseverdier for enkeltstoffer, basert på et livstidsløp, ikke kan gi sikker beskyttelse hos de aller minste. Hvor mye som skal til for å skade en umoden hjerne som er i svært rask vekst, vet ingen. I situasjoner der det foreligger plausibel, men usikker kunnskap om uakseptable konsekvenser for helse må «føre var»-prinsippet gjelde og gravide og barn må selvfølgelig spesielt beskyttes.
I kronikken vår i Tidsskriftet konkluderte vi: «Vi må alle arbeide for å redusere nivået av miljøgifter i mat og bidra til at befolkningen velger et kosthold med et lavest mulig innhold av giftstoffer.»
Det forventer vi selvfølgelig at også statlige organer slutter seg til.
Litteratur
1. Knutsen HK, Brantsæter A-L, Meltzer HM, et al. Det er ikke skadelig å spise fisk. Tidsskr Nor Legeforen. 2017;137:688–9.
2. Bolann BJ, Huber S, Ruzzin J, et al. Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn? Tidsskr Nor Legeforen. 2017;137:295–7.
3. Stockholm Convention. Overview. http://chm.pops.int/TheConvention/Overview/tabid/3351/Default.aspx (2.6.2017).
4. WHO. Environmental pollution. http://www.who.int/topics/environmental_pollution/en/ (2.6.2017).
5. Non-dioxin like PCB contaminant levels decreasing in food and animal feed - continuing effort needed to further reduce possible risks to human health. European Food Safety Authority. https://www.efsa.europa.eu/en/press/news/contam051130 (2.6.2017).
6. Gravid. Helsedirektoratet, Oslo; 2009.
7. Ikkje et stor ferskvassfisk. http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/ikke_spis... (2.6.2017).
8. Grandjean P. Only One Chance. How Environmental Pollution Impairs Brain Development - and How to Protect the Brains of the Next Generation. Oxford University Press; 2013.
9. Stølevik SB, Nygaard UC, Namork E, et al. Prenatal exposure to polychlorinated biphenyls and dioxins is associated with increased risk of wheeze and infections in infants. Food Chem Toxicol. 2011;49:1843–8.
10. Hochstenbach K, van Leeuwen DM, Gmuender H, et al. Toxicogenomic profiles in relation to maternal immunotoxic exposure and immune functionality in newborns. Toxicol Sci Off J Soc Toxicol. 2012;129:315–24.
11. Granum B, Haug LS, Namork E, et al. Pre-natal exposure to perfluoroalkyl substances may be associated with altered vaccine antibody levels and immune-related health outcomes in early childhood. J Immunotoxicol. 2013;10(4):373–9.
12. Papadopoulou E, Caspersen IH, Kvalem HE, et al. Maternal dietary intake of dioxins and polychlorinated biphenyls and birth size in the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa). Environ Int. 2013;60:209–16.
13. Stølevik SB, Nygaard UC, Namork E, et al. Prenatal exposure to polychlorinated biphenyls and dioxins from the maternal diet may be associated with immunosuppressive effects that persist into early childhood. Food Chem Toxicol. 2013;51:165–72.
14. Vejrup K, Brantsæter AL, Knutsen HK, et al. Prenatal mercury exposure and infant birth weight in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Public Health Nutr. 2014;17(9):2071–80.
15. Vejrup K, Schjølberg S, Knutsen HK, et al. Prenatal methylmercury exposure and language delay at three years of age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Environ Int. 2016;92–93:63–9.
16. Caspersen IH, Haugen M, Schjølberg S, et al. Maternal dietary exposure to dioxins and polychlorinated biphenyls (PCBs) is associated with language delay in 3 year old Norwegian children. Environ Int. 2016;91:180–7.
17. Caspersen IH, Kvalem HE, Haugen M, et al. Determinants of plasma PCB, brominated flame retardants, and organochlorine pesticides in pregnant women and 3 year old children in The Norwegian Mother and Child Cohort Study. Environ Res. 2016;146:136–44.
18. Iszatt N, Stigum H, Govarts E, et al. Perinatal exposure to dioxins and dioxin-like compounds and infant growth and body mass index at seven years: A pooled analysis of three European birth cohorts. Environ Int. 2016;94:399–407.
19. Naville D, Pinteur C, Vega N, et al. Low-dose food contaminants trigger sex-specific, hepatic metabolic changes in the progeny of obese mice. FASEB J. 2013;27:3860–70.
I dette tilfellet ligger utfordringen i å balansere to hensyn, den åpenbare nytten av å spise fisk og risiko ved inntak av miljøgifter. Ensidig fokus på den ene siden enten det er nytten eller faren fører ofte galt av sted; man overser faren eller tar ikke hensyn til nytten
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer