Old Drupal 7 Site

Arne Åsberg

Forfatterinformasjon fra siste artikkel:

E-post: arne.aasberg@stolav.no

Arne Åsberg er spesialist i medisinsk biokjemi og overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs hospital.

Artikler av Arne Åsberg

Dysbetalipoproteinemi er oversett og farlig

Arne Åsberg, Lena Løfblad
25.02.2020
Tilstanden gir betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom. Den er lett å behandle, men det er få som leter etter den. Dysbetalipoproteinemi, også kalt type III-...

Albuminjustering av kalsium har liten nytte

Ingrid Alsos Lian, Arne Åsberg
10.02.2020
Albuminjustering av totalkalsium hjelper oss ikke med å oppdage kalsiumforstyrrelser. Ujustert totalkalsium har best diagnostisk nøyaktighet. Kalsium forekommer i tre former i plasma. Ca...

Sløsing med informasjon fra kvantitative prøvesvar

Arne Åsberg, Gunhild Garmo Hov
15.08.2019
Blodprøver er en viktig del av utredningen ved de fleste medisinske tilstander. Hvorfor kaster vi da bort så mye av informasjonen som ligger i prøvesvarene? Nesten alle medisinsk-biokjemiske...

Serumspeil – en reminisens

Arne Åsberg, Raida Ødegaard, Erlend Hem
31.05.2007
En av våre lesere har gjort seg noen refleksjoner om ordet «serumspeil» og kommet med innspill til redaksjonen. Han spør om dette virkelig er et uttrykk vi trenger. I artikkelen til Marit Aarønæs og...

Hemokromatose – fra underdiagnostisert kuriositet til folkesykdom

Tor-Arne Hagve, Arne Åsberg, Rune Ulvik, Berit Borch-Iohnsen, Ketil Thorstensen
30.04.2009
I 1979 ble det i The Lancet ( 1 ) publisert en historie om en flypassasjer som utløste alarmen i sikkerhetskontrollen uten at det var mulig å finne årsaken der og da. Det viste seg å være en pasient...

A. Åsberg og medarbeidere svarer:

Arne Åsberg, Ketil Thorstensen, Rune Ulvik, Berit Borch-Iohnsen, Tor-Arne Hagve, Anton Hauge
19.11.2009
Vi er enige med Tore Bjerke i at s-transferrinmetning ikke bør brukes som eneste test hvis pasienten har symptomer som kan tyde på arvelig hemokromatose. Utredningen blir mest effektiv om vi måler...

Oppdaterte referanseintervaller for klinisk-kjemiske komponenter

Petter Urdal, Bjørn Bolann, Sverre Marstein, Pål Rustad, Heidi Steensland, Arne Åsberg
03.06.2004
De fleste klinisk-kjemiske komponenter som nå måles, har vært målt i flere tiår. I denne tiden har analysemetodene endret seg meget, men tilhørende referanseintervaller er bare i beskjeden grad blitt...

Screening for arvelig hemokromatose

Arne Åsberg
30.04.2003
Arvelig hemokromatose skyldes en medfødt tendens til å ta opp mer jern fra maten enn kroppen har bruk for. Etter 30-årsalderen blir noen syke, og kan være plaget av slapphet, leddsmerter, lever- og...

Diagnostikk av tomme jernlagre – ikke bruk s-jern

Geir Magne Nødtvedt, Ole Christen Løvli, Arne Åsberg
30.05.2000
Jernmangel er et vanlig problem i hele verden, særlig hos barn og kvinner i fertil alder (1). Men jernmangel er ikke et entydig begrep. Vi taler gjerne om tomme jernlagre når det er mangel på jern i...

Screening for arvelig hemokromatose?

Arne Åsberg
06.01.2005
Med dagens kunnskap kan populasjonsbasert screening for arvelig hemokromatose ikke anbefales. Skal tilstanden oppdages i tide, må legene kjenne tilstandens kliniske og biokjemiske ytringsformer...

A. Åsberg svarer:

Arne Åsberg
21.04.2005
På bakgrunn av en lederartikkel i Tidsskriftet, der jeg argumenterer imot nyfødtscreening for hemokromatose, har Pål Møller funnet ut at jeg ignorerer lovverket og opptrer uetisk. Hans påstand er...

Blodtrykksnivå i en norsk befolkning – betydningen av arv og livsstil

Morten Klouman, Arne Åsberg, Tor-Erik Widerøe
17.06.2011
Hypertensjon er en av de ti viktigste faktorer for den globale sykdomsbelastning og er estimert til å være årsak til mer en sju millioner dødsfall årlig. Det tilsvarer omtrent 13 % av årlige dødsfall...

Misvisende om fosterdiagnostikk

Gunhild Garmo Hov, Arne Åsberg, Ketil Thorstensen
11.02.2014
Bjørn Hofmann omtaler i sin leder i Tidsskriftet nr. 22/2013 ( 1 ) noen etiske utfordringer knyttet til eventuell godkjenning av ikke-invasiv prenatal diagnostisk test (NIPD) til bruk i...

Presisering

Gunhild Garmo Hov, Arne Åsberg, Ketil Thorstensen
11.02.2014
Bjørn Hofmann påstår vi har basert vår konklusjon på ukjente størrelser. Det har vi ikke gjort. Med dagens beslutningsgrense har KUB-testen en sensitivitet på ca. 95  % og en spesifisitet på ca. 85...

Bedre spesifisitet gir mindre skade av friske fostre

Gunhild Garmo Hov, Arne Åsberg, Ketil Thorstensen
11.02.2014
Morain og medarbeidere skriver i sin artikkel om DNA-basert testing (cfDNA) ( 1 ): «It has a sensitivity exceeding 98  % and a specificity above 99.5  %.» Dette er også bekreftet i populasjoner som...
Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no
Se alle stillinger

Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO

Sentralbord: 23 10 90 00 •  E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no

Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten

Laget av Ramsalt med Ramsalt Media