Les mer om ...

Tilfredse leger

Norske leger er generelt tilfredse, både med tilværelsen i sin alminnelighet og med jobben sin. Dette viser en spørreskjemaundersøkelse blant et representativt utvalg norske leger. Allmennleger har høyere jobbtilfredshet enn sykehusleger, og privatpraktiserende spesialister skårer særlig høyt. Eldre leger er mer fornøyd enn yngre leger.

Legeyrket er ofte stressende. Måten leger tkler stress på er avhengig av personlighetstype.

Hvordan har legen det – egentlig?

Jobbtilfredshet blant norske leger

Leger og sosial ulikhet

Leger bør bidra til å utjevne helseforskjeller. Dette mener mer enn halvparten av legene som besvarte en spørreskjemaundersøkelse om sosial ulikhet i pasientbehandling. Likevel oppgir enda flere at de ikke tar hensyn til sosioøkonomiske forhold i sin kliniske praksis. Det er behov for en faglig og politisk klargjøring av likhetsprinsippet for legers virke.

Legers innvirkning på sosiale ulikheter i helse

Bør leger bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse?

Kan vi stole på legemiddelindustrien?

Den vitenskapelige dokumentasjonen av pregabalins effekt ved fibromylagi er svak. Anbefalinger om bruk av pregabalin bygger i hovedsak på tre studier, alle initiert og finansiert av produsenten. Dette viser en gjennomgang av publiserte studier og offentlige studieregistre. Manglende publisering av negative effektstudier er et faglig og etisk problem.

Kan vi stole på legemiddelindustrien?

Tvilsom dokumentasjon av effekten av pregabalin ved fibromyalgi

Elektronisk utskrivningsrapport

God kommunikasjon er avgjørende for et godt samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Innføring av elektronisk utskrivningsrapporter ved Stavanger universitetssjukehus medførte vesentlig lengre rapporter fra lege og sykepleier og en sterk økning av mengden administrative og praktiske opplysninger. Innføring av ITK-systemer må følges opp med tiltak for å bedre informasjonsinnholdet.

Elektronisk utskrivningsrapport og informasjon til kommunehelsetjenesten

Datalagring i medisinsk forskning

Helsopplysninger skal ikke oppbevares lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre et forskningsprosjekt. Dette går frem av den nye helseforskningsloven. Dette innebærer at det vil bli svært vanskelig å kontrollere om publiserte data er ekte eller fiktive.

Datalagring i medisinsk forskning