Åse Haugstvedt (f. 1963) er spesialist i hud- og veneriske sykdommer, overlege og tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: aahaugs@online.no
Olafiaklinikken
Oslo universitetssykehus
Harald Moi (f. 1942) er spesialist i hud- og veneriske sykdommer, med spesialkompetanse i venerologi, pensjonert overlege og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han er timeansatt konsulent ved Olafiaklinikken og Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og medlem av Editorial Board for European Guidelines for Sexually Transmitted Infections.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Olafiaklinikken
Oslo universitetssykehus
Haugstvedt og Mois tankevekkende kasuistikk tar opp viktige tema og stimulerer til diskusjon (1). Forfatterne oppfordrer særlig fastleger til å søke kunnskap og snakke om seksualitet, men kanskje behøver leger innen de fleste spesialiteter økt viten om emnet?
En nordamerikansk studie viste at 25 % av allmennleger rutinemessig spurte sine pasienter om seksuelle forhold. Et flertall blant dem som ikke tok opp slike problemstillinger, oppga som årsak at de følte de hadde for liten trening i å ta opp seksualanamnese og å gi råd ved seksuelle problemer. Andre studier har vist at mellom 42 % og 62 % av medisinstudenter syntes de hadde fått mangelfull opplæring i seksualitet (2). Det er usikkert i hvilken grad disse tallene kan overføres til norske forhold, og vi kjenner ikke til tilsvarende studier her til lands.
I 2012 gjennomførte vi en undersøkelse om hvilken undervisning som blir gitt om seksualitet ved norske læresteder for medisin (3). Resultatene viste blant annet at det ble gitt mye opplæring i prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. Kun i Oslo ble det forelest spesifikt om seksuelle minoriteter, som lesbiske, homofile og transpersoner. Undervisningen i kommunikasjon om seksualitet besto i hovedsak av teoretisk gjennomgang av seksualanamnese.
Haugstvedt og Moi hevder at mange leger i liten grad spør om seksuelle forhold. Mulige forklaringer oppgis å være sjenanse, frykt for å støte pasienten, mangel på kunnskap og fordommer mot seksuelle minoriteter. I hverdagen er leger rett som det er, og om vidt ulike tema, nødt til å stille pasienter spørsmål som kan virke støtende. Pasienter kan nok bli støtt av at legen har et åpent syn på hvilke seksuelle preferanser pasienten har, og bli forundret over spørsmål vedkommende får. Men hensynet til god ivaretakelse av pasienter uavhengig av seksuell praksis burde gå først. Haugstvedt og Mois kasuistikk viser hvilke potensielt alvorlige følger mangelfull seksualanamnese kan få. De siste 20 årene har det vært gitt omfattende opplæring i klinisk kommunikasjon ved de norske studiestedene. Forskning har vist at kommunikasjon og intervjuferdigheter kan læres (4). Kanskje kunne en mer praktisk tilnærming i medisinstudiet, med bedret opplæring i kommunikasjon om seksualitet, gjort kommende leger mer bekvemme med å snakke om temaet?
Litteratur:
1. Haugstvedt Å, Moi H. En mann i 30-årene med utflod og dysuri. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:48-50.
2. Shindel AW, Parish SJ. Sexuality Education in North American Medical Schools: Current Status and Future Directions. J Sex Med 2013; 10: 3-18.
3. Myren S, Melby K. Seksualitet i medisinstudiet - en mer praktisk tilnærming? Utposten 2013; 4: 32-34.
4. Gude T, Anvik T, Baerheim A et al. Undervisning i klinisk kommunikasjon for medisinstudenter i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2003; 123: 2277-80.
Vi er helt enige med Myren og Melby om at alle leger (ikke bare fastleger) synes å ha behov for økt kunnskap om menn som har sex med menn og seksuell helse/smitterisiko. Mange av våre pasienter på Olafiaklinikken har vært på legevakt eller på sykehus uten at seksualanamnese er tatt opp og/eller at prøver for seksuelt overført infeksjon er tatt. Spørsmål om seksuell praksis handler heller ikke bare om kartlegging av infeksjoner, men også om livskvalitet.
I en dokumentar på radio beskriver Thomas Nylund hvordan han etter en stomioperasjon følte at helsepersonellet opplevde det som pinlig å snakke om hvilke begrensninger operasjonen kunne få for hans seksualliv som homofil (1). Spesialist i allmennmedisin og fastlege Mari Bjørkman viste i sin avhandling «Lesbisk selvtillit-lesbisk helse. Utfordringer og mestringsstrategier hos lesbiske kvinner» at det for lesbiske var viktig å bli sett som den man er hos legen og at denne informasjonen kunne være medisinsk relevant. Lignende arbeid er ikke gjort blant homofile menn i Norge, men vi vil anta at også disse vil kunne oppleve det som bra «å bli sett som den man er» (2). Myren og Melby har et viktig poeng hva angår mangelfull opplæring i seksualitet på medisinstudiet. En metode kan være bruk av rollespill o.l. for å øve opp evnen til å snakke med en pasient om han/hennes seksuelle praksis på en respektfull måte. Også medisinstudenters holdninger til seksuelle minoriteter bør settes på dagsorden i løpet av studiet slik at nyutdannede leger er bevisst sine egne ev fordommer. En lege som uttrykker fordommer mot homofile overfor sine pasienter bør ikke jobbe i pasientrettet virksomhet.
Litteratur:
1. http://www.nrk.no/lyd/p3_dokumentar_de_flaue_legene/E8F51B527C12431B/
2. Bjorkman M, Malterud K. Being lesbian - does the doctor need to know? A qualitative study about the significance of disclosure in general practice. Scandinavian Journal of Primary Health Care 25(1): 58-62, 2007 http://dx.doi.org/10.1080/02813430601086178
Myren og Melby skriver i sitt innlegg at de ikke kjenner til norske undersøkelser som tar for seg mangelfull opplæring i seksualitet (1). Jeg vil gjerne få korrigere dette med informasjon fra en fjern nåtid.
Kollega Kjell O. Svendsen og undertegnede publiserte i 1984 en artikkel om nettopp dette basert på vår hovedoppgave ved Universitetet i Tromsø (2).
Vi hadde erfart utilfredsstillende undervisning om seksualitet, men vi fikk oppleve fire timer med professor Berthold Grünfeld, som sjokkerte oss med sin fantastiske, direkte og provoserende seksualundervisning. Han var også vår hovedveileder på oppgaven, som baserte seg på et spørreskjema sendt til sisteårs medisinstudenter ved ulike norske studiesteder.
Resultatene fra undersøkelsen var avgjørende for at det ble implementert utvidet seksualundervisning i medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø. Hovedvekten i læreplanen ble lagt på kunnskap om seksualitet per se, inkludert ulike seksuelle preferanser. Etter kamp ble timer i de ulike organkursene viet til undervisning i seksualitet. I studieplanen ble det også nedfelt at seksualitet skulle omtales spesifikt der sykdommer og behandling tilsa dette. En hel dag ble satt av til undervisning om tilnærming til pasienter med seksuelle problemer.
Den spesifikke undervisningen ble gitt av og holdt i live av ildsjeler. Temaet seksualitet kan forsvinne med et pennestrøk hvis ildsjelene ikke passer på. Selv flyttet jeg fra Tromsø i 1997 og har ikke detaljert informasjon om hva som undervises der i dag, men søkelyset er nok blitt svekket.
Noen ferdigheter bør alle som vil ha pasientkontakt tilegne seg, selv om det betyr at man må gå i seg selv, og kanskje også oppleve ubehag. Etter 30 år som lege er min erfaring at mine pasienter har satt stor pris på at deres seksualliv ble tatt opp der dette falt naturlig.
Som ung assistentlege fikk jeg øynene opp for at verken kjønn, alder eller situasjon må hindre oss i å tenke at seksualitet er av stor betydning. Jeg vil avslutningsvis fortelle følgende tankevekkende historie: En kvinne i 90-årene var henvist med uterusprolaps. I mine unge øyne så hun ganske skrøpelig ut. Jeg fortalte henne at vi ville gjøre en kolpokleisis. Hun spurte hva denne operasjonen gikk ut på, og jeg svarte at vi i ryggbedøvelse ville lukke skjeden slik at livmoren ble holdt på plass. Dette ville være et relativt enkelt inngrep med liten belastning for henne som var oppe i årene, sa jeg i min uvitenhet. Hun svarte: «Det kan dere da ikke gjøre - jeg er jo gift!»
Litteratur
1. Myren S, Melby K. Seksualanamnesen på medisinstudiet. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 498.
2. Svendsen KO, Tollan A. Seksualkunnskapsundervisningens plass i det medisinske grunnstudium. Tidsskr Nor Lægeforen 1984: 104: 1440-2.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer