Spørsmålet er aktuelt for primærdiagnostikk og kontroll av prostatakreft og angår meg som mann og lege. PSA-måling (prostataspesifikt antigen), ultralydveiledet biopsi og radikal prostatektomi er grunnlaget for moderne utredning og behandling av prostatakreft. Å måle PSA-verdien er å starte en prosess som har til hensikt å påvise cancer prostatae i så tidlig stadium at sykdommen lar seg helbrede med radikalbehandling. I denne prosessen må pasienten gjennom en serie vurderinger med varierende usikkerhet.

Omkring en tredel av alle nye krefttilfeller kan settes i sammenheng med kostholdet (1). Hvilke faktorer i kosten som direkte kan forklare denne årsakssammenhengen er uklart, men det finnes flere teorier.

Mat kan inneholde komponenter som fremmer kreftutvikling og inneholde stoffer som kan beskytte mot kreft. Som Rune Blomhoff påviser i dette nummer av Tidsskriftet kan frukt og grønnsaker forebygge flere kreftformer (2).

Tidsskriftet avslutter i dette nummer artikkelserien om kosthold og helse (1-3). Mat som medisin kan innebære både endring av risiko for og behandling av sykdom. Som på andre områder, er det ingen som med sikkerhet kan angi det optimale matinntak, verken når det gjelder mengde eller type mat.

I dette nummer av Tidsskriftet omtales femurfrakturer hos barn fra to av våre store sykehus: Haukeland Sykehus og Regionsykehuset i Trondheim (1, 2). Ved etterundersøkelse av et stort antall pasienter fant Nils Vetti og medarbeidere at insidensen er størst i tidlig barnealder med en ny økning hos gutter i tenårene (1). Dette kan forklares med at småbarn har relativt nedsatt beinstyrke i femur (3) og at trafikk- og idrettsulykker er viktige årsaker til lårbeinsbrudd.