Flere typer sammenhenger mellom flytting og helse er tenkelige. Noen kan først og fremst ha med arbeid, økonomi og livsmiljø å gjøre, mens andre henger sammen med psykologiske og medisinske forhold hos det enkelte individ. I tidligere tider var migrasjon og uhelse knyttet sterkere sammen, både som årsak og virkning, fordi fattigdom, ernæringssvikt og infeksjoner ofte både fulgte av flyttingen og kunne være den direkte foranledning til oppbruddet fra hjemstedet (1).

Torstein Gundersen viser i dette nummer av Tidsskriftet at atriepacing kan gjennomføres uten større problemer, og at en slik behandling sannsynligvis bedrer pasientens prognose og er kostnadseffektiv (1).

Når en virksomhet er blitt akkreditert, betyr det at den er bedømt og godkjent av et uavhengig og kompetent offentlig anerkjent akkrediteringsorgan (1). Prinsippet er det samme som for “peer review”-bedømmelse av et vitenskapelige arbeid, med bruk av høyt kvalifiserte fagspesialister som tekniske bedømmere. Akkreditering har sin bakgrunn i ønsket om å utvikle et felles marked for handel og tjenester i Europa etter den annen verdenskrig. Bruk av internasjonale standarder skulle gi større åpenhet og øke den gjensidige tillit og troverdighet over landegrensene.

Data frå Legekårsundersøkinga frå 1993 viste at eit stort fleirtal av norske legar er mot ei legalisering av eutanasi (1). Desse tala er fem år gamle. Mykje tyder på at holdningane til eutanasi er på gli i liberal retning (2, 3). I dette nummeret av Tidsskriftet er det to artiklar om norske legar sine holdningar til eutanasi. Dei viser at eit stort fleirtal av norske legar står støtt i motstanden mot at legar skal utføre aktiv eutanasi (4, 5). Legekårsundersøkinga fann at dei legane som i minst grad møter pasientar med fysisk eller eksistensiell liding, var