Old Drupal 7 Site

Legene forsvinner fra Nord-Norge

Legedekningen i Norge har aldri vært bedre. Mens vi i 1981 hadde ca. 20 yrkesaktive leger per 10000 innbyggere, er tallet i dag om lag 31. Antall yrkesaktive leger har vært stigende i hele perioden. Imidlertid konstaterte Statistisk sentralbyrå i 1996 (1) at det i 1995 var en underdekning på minst 700 leger og at underdekningen frem til år 2010 ville være 1000-3000 leger, alt etter forutsetningene som brukes. En tvilsom forutsetning var at ett legeårsverk er 140% av et normalårsverk. Regjeringen bekrefter Statistisk sentralbyrås tall i Stortingsmelding nr. 37 (1997-8) (2).

Norsk (bokmål)

Særavtale i nemnd

Som kjent var ikke Legeforeningen tilfreds med tilbudet Kommunenes Sentralforbund (KS) ville gi i forbindelse med forhandlingene om ny særavtale for sykehusleger. Istedet for å gå til konflikt valgte sentralstyret å bringe tvisten inn for særskilt nemnd. Forberedelsene til behandling i nemnd ble gjort i et godt samarbeid med forhandlingsavdelingen i KS. Et felles dokument ble utarbeidet hvor det ble identifisert i alt 19 forskjellige tvistepunkter.

Norsk (bokmål)

Ressursinnsatsen i medisinsk forskning

Sammendrag


De FoU (forskning og utviklingsarbeid)-statistiske undersøkelsene utføres annethvert år etter OECDs retningslinjer og er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for norsk forskningspolitikk. Denne artikkelen gir et utdrag av FoU-statistikken og belyser ressursinnsatsen i medisinsk forskning med hovedvekt på universitets- og høyskolesektoren. Sektoren, som inkluderer universitetssykehusene, utfører om lag 75% av medisinsk forskning i Norge, når vi ser bort fra næringslivet. De resterende 25% utføres ved forskningsinstituttene i instituttsektoren.
Norsk (bokmål)

Barretts oesophagus - et økende problem

Sammendrag


Barretts oesophagus er en ervervet prekankrøs tilstand. Massiv gastroøsofageal refluks med øsofagitt er den viktigste disponerende faktor. Den betydelige økte insidens av disse tilstandene de siste 20 årene kan være relatert til endringer i livsstil og fall i forekomsten av Helicobacter pylori-infeksjon og er kommet til tross for økt bruk av syrehemmende medisiner, men årsakssammenhengen er foreløpig uklar. Det er et betydelig problem hvordan vi som klinikere
Norsk (bokmål)

Dyp venetrombose hos gravide

Sammendrag


De viktigste risikofaktorene for dyp venetrombose i svangerskapet og i barselperioden er preeklampsi, operativ forløsning, langvarig sengeleie, adipositas og hemostatiske defekter (antitrombin-, protein C- og protein S-mangel, aktivert protein C-resistens og fosfolipidantistoffer/lupus antikoagulant). Hyperhomocysteinemi er en generell risikofaktor for dyp venetrombose. Klinisk diagnostikk av dyp venetrombose er vanskelig. Diagnosen må alltid bekreftes med objektiv bildediagnostikk. Venografi brukes bare unntaksvis. Positiv D-dimer har høy sensitivitet, men lav
Norsk (bokmål)

Praktisk håndtering av otitis media med meticillinresistente gule stafylokokker

Sammendrag


Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er multiresistente bakterier, kjent som årsak til nosokomiale infeksjoner. Lite er skrevet om disse bakteriene som årsak til andre typer infeksjoner. Her beskrives en kasuistikk vedrørende et to og et halvt år gammelt adoptivbarn med otitt. Dyrkingsprøve fra øre med rikelig sekresjon etter ankomst til Norge gav oppvekst av meticillinresistent S aureus, etter at primærbehandling med penicillin V ikke hadde
Norsk (bokmål)

Sotalol - atrieflimmer, redusert nyrefunksjon og plutselig død

Sammendrag


Sotalol er i de senere år blitt stadig mer brukt i Norge. Medikamentet blir hovedsakelig brukt som antiarytmikum ved supraventrikulære og ventrikulære rytmeforstyrrelser, men er også blitt brukt som generell arytmiprofylakse etter hjertekirurgi og infarkt samt i mindre utstrekning ved angina pectoris. I mange land har sotalol vært i utstrakt bruk som antihypertensivum og antianginøst middel. Nylig ble indikasjonene for sotalol sterkt innskrenket i mange land,
Norsk (bokmål)

Karslynger og hjernenervesykdommer

Sammendrag


Sykdom i hjernenervene kan oppstå når små pulsårer i bakre skallegrop presser mot hjernenervene. Mikrovaskulær dekompresjon er betegnelsen på operasjonen hvor trykket mot hjernenerven avlastes ved at et materiale (vanligvis teflon) plasseres mellom blodåren og hjernenerven. I denne artikkelen presenterer vi resultatene av denne typen operasjon hos 37 pasienter med enten trigeminusneuralgi (grunnet kompresjon av 5. hjernenerve), hemifaciale spasmer (grunnet kompresjon av 7. hjernenerve) eller glossopharyngeusneuralgi (grunnet kompresjon av 9. hjernenerve). I
Norsk (bokmål)

Sider

Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no
Se alle stillinger

Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO

Sentralbord: 23 10 90 00 •  E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no

Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten

Laget av Ramsalt med Ramsalt Media