Genteknologi vil kunne bidra til å løse noen av de alvorligste helse-, miljø- og ressursproblemer vi står overfor. Men utsetting og utslipp av genmodifiserte organismer/nukleinsyrer kan også ha langsiktige, negative virkninger. Teoretisk kan flere mekanismer medvirke til at fremmed genmodifisert arvestoff spres og får konsekvenser for miljø, folke- og dyrehelse (1). Et viktig spørsmål blir da om vi har, eller kan skaffe oss, et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for risikovurderinger og overvåking.

Medisinsk selvtesting er ikke noe nytt. De siste 50 år har norske diabetespasienter fulgt opp sitt eget blodsukkernivå, først ved hjelp av tablettester og strimmelreaksjoner i urinen, senere ved hjelp av enkle systemer til blod-glukosemåling. Graviditetstester er et annet velkjent eksempel. En kuriositet er “bantningsprovet”, en test på ketoner i vanlig kiosksalg i Sverige i 1970-årene, den indikerte om slankingen var effektiv nok! Promilletester finnes i automater. I USA er nye “gjør det selv-tester” godkjent for utredning av coloncancer, høyt kolesterol,

Det går mot slutten av kontordagen. Det har vært et hardt kjør, heldigvis bare tre pasienter igjen. Neste er Gunnar, en 30 år gammel lektor hos hvem vi har diagnostisert et lymfom. Nå går han til behandling ved Regionsykehuset; hva vil han meg i dag?

I dette nummer av Tidsskriftet gjør Hjalmar Schiøtz (1) og Kari Bø (2) rede for behandlingsmetoder som kan egne seg for eldre kvinner med stressinkontinens. Periurethral injeksjonsbehandling har vært lite benyttet i Norge tidligere. Monga og medarbeidere fant at behandlingen etter ett år var subjektivt vellykket hos 77% av pasientene, mens den objektive helbredelse var 54% (3). Dette er klart dårligere enn ved kolposuspensjon ad modum Burch, der 85% kan forvente å være kontinente etter ett år (4). For eldre kvinner med kompliserende sykdommer der et større operativt