Sammendrag

Interessen for å reise til høyereliggende og eksotiske strøk er økende i Norge. Med utgangspunkt i medisinske erfaringer fra den norskbaserte Everest-ekspedisjonen til Tibet våren 1996, gjennomgås ulike aspekter ved akutt høydesyke. Det skilles gjerne mellom tre former: mild, moderat og livstruende. Behandlingen for alle tilstander er nedstigning. Oksygen, medikamenter og transportabelt trykkammer har også en plass, spesielt hvis nedstigning av ulike årsaker er umulig. Høydesyke kan imidlertid som regel forebygges hvis man bruker lang nok tid på oppstigningen. En

Sammendrag

Tre norske leger krysset, uten etterforsyninger, Grønland på ski fra øst til vest på 21 dager (24.4.-14.5.1996).

Endringer i kroppssammensetning ble målt ved hjelp av dobbelt røntgenabsorpsjonsmetri. Grad av helserelatert subjektivt velvære og fire forskjellige sinnsstemninger ble registrert (General Health Questionnaire og kortversjon av The Activation-Deactivation Adjective Check List).

Sammendrag

Variasjon over kalendermåned, ukedag, månefase og regler for fødselspermisjon er fremstilt og analysert for daglig antall fødte i Norge i en periode over fem år, i alt 302209 fødte. Det fødes flest barn om våren og færrest i løpet av førjulsvinteren. Det er også en mindre fødselstopp i september måned, og denne kan tilskrives aktiviteter i forbindelse med jul og nyttår ni måneder tidligere. Fødselstallene følger en ukerytme med færrest fødte i helgene og flest fødte

Sammendrag

Legekårsundersøkelsen gir opplysning om hvor ofte leger opplever anerkjennelse (“ros og påskjønnelse”) for god innsats fra overordnede, kolleger, sykepleiere og hjelpepersonell. Av de fire gruppene er det sykepleierne som oftest nevnes som kilde til slik anerkjennelse. Overordnede - for hvem det nærmest er en tjenesteplikt å gi slik tilbakemelding - gir det sjeldnere. Om lag halvparten av våre respondenter oppgav faktisk at de sjelden eller aldri fikk ros og påskjønnelse

Sammendrag

I sammenheng med norsk militær deltakelse ved firedagersmarsjen i Nijmegen 1996 ble det journalført 150 legekonsultasjoner blant de 527 norske soldater som deltok i marsjen. 6,7% av konsultasjonene skyldtes virusinfeksjoner eller bakterielt betingede infeksjoner, 2,7% hudsykdommer, og 85% overbelastning av muskel- og seneapparatet i underekstremitetene. De 128 pasientene som hadde tendinitt ble behandlet med naproxen 250 mg x 3 for den resterende tid av marsjens varighet. Av de 106 pasientene som svarte på et spørreskjema om behandlingen, hadde 10,5% ikke hatt noen

Sammendrag

Med utgangspunkt i fireårsundersøkelsen, ønsket vi å se nærmere på helsestasjonsarbeidet i et flerkulturelt samfunn. 70 barn inngikk i undersøkelsen, hvorav 33 hadde innvandrerbakgrunn, og 37 var norske. Som supplement til den ordinære fireårsundersøkelsen, benyttet vi spørreskjema som helsesøster og lege fylte ut i samråd med barnets foreldre. En validert måleskala for vanlige atferdsproblemer hos førskolebarn, var også inkludert.

Sammendrag

Brystkreft er en sykdom med svært varierende metastasemønster, men lymfeknuter, lunge, lever og skjelett er de vanligste lokalisasjoner. Spredning til urinblære har lenge vært betraktet som en ekstremt sjelden manifestasjon. Vi beskriver ett tilfelle med symptomatisk blæremetastase fra brystkreft og gjør kort rede for patofysiologiske mekanismer, symptomer og diagnostikk ved denne metastasemanifestasjonen. Til slutt argumenterer vi for hvorfor blæremetastase fra bryskreft har fått og vil få økende klinisk betydning.

Sammendrag

I en prospektiv undersøkelse som omfatter 430 pasienter med cancer mammae stadium 1 (uten aksillære lymfeknutemetastaser) og 2 (med aksillære lymfeknutemetastaser), har vi undersøkt nytten av forskjellige kontrolltiltak. Et sett av blodprøver, røntgen thorax og skjelett samt skjelettscintigrafi ble utført etter intervaller som var angitt i en protokoll. Etter åtte års median oppfølgingstid hadde 128 pasienter fått residiv, lokoregionalt 25 eller fjernmetastaser 103.

Sammendrag

Norske kriminalfortellinger fra første del av vårt århundre inneholder en rekke neurobiologiske poenger. En norsk neurolog har skrevet fire kriminalromaner, mens ingen detektivhelter har slik bakgrunn. Derimot opptrer neurologer som skurker i rikt monn. Neurologiske problemer som grunnlag for intriger finnes også. Det helt spesielle er at neurologien kan skilte med en egen kriminalroman.

Sammendrag

Patricia D. Cornwell har oppnådd en betydelig suksess som kriminalforfatter med romanene om dr. Kay Scarpetta, rettsmedisiner og jurist i Richmond, Virginia, på USAs østkyst. Kombinasjonen av faglig realisme og spenning i beskrivelsen av seriemord og andre forbrytelser er karakteristisk for Cornwells forfatterskap, og hennes bøker har vært på toppen av salgslistene i årevis.