Helt siden spinalanestesi ble tatt i bruk av den tyske kirurgen Bier i 1898 har man vært klar over at hodepine kunne oppstå postoperativt (1). Hodepinen har ett karakteristisk særtrekk: Den er stillingsavhengig. Smertene er mest intense i oppreist stilling, og lindres i flatt leie. Denne spinalhodepinen (som mer korrekt burde kalles durapunksjonshodepine) er velkjent så vel etter spinalanestesi som etter myelografi og diagnostisk spinalpunksjon.

En kostnadseffektiv og livsforlengende behandling

Forekomst av plutselig død er et stort problem i den vestlige verden. I Norge regner vi med at ca. 5000 individer årlig rammes av hjertestans. De fleste har koronarsykdom, men kardiomyopatipasienter utgjør også en betydelig gruppe. Det samme gjelder en del sjeldnere tilstander som langt QT-syndrom, takykardier utgående fra høyre ventrikkels utløpstractus, høyre ventrikkel-dysplasi og medfødte ekstra ledningsbaner i hjertet.

Begrepene medisinsk ferdigbehandlet og utskrivningsklar burde være positive begreper både for pasienter, pårørende, leger og andre, gi uttrykk for at sykehuset har gjort jobben sin, og at primærhelsetjenesten har lagt forholdene til rette for at pasienten ikke lenger trenger å være innlagt. Innenfor medisinsk samhandling finnes likevel knapt ord og uttrykk som er mer negativt ladet.

Særavtalene for underordnede sykehusleger har i mange år hjemlet lokale avtaler om tjenesteplaner som overskrider arbeidsmiljølovens bestemmelser om vakters og totalarbeidstidens varighet. Det har dog vært takpå hvor store disse overskridelsene kunne være. Erfaringer fra flere sykehus har vært at den enkelte lege blir utsatt for et betydelig press om å ta på seg lange vakter, ekstra overtid og mange vakansvakter, ofte på eller over grensen til det forsvarlige. For den som ønsker å få forlenget sitt vikariat ved avdelingen og planlegger en karriere i faget, er det