Alle gjør det av og til. Mange gjør det hver natt, og plager dermed både seg selv og andre. Snorking er den velkjente og karakteristiske lyden som oppstår ved vibrasjon av bløtdelene i pharynx under søvn. I løpet av de siste 10-15 årene er det blitt klart at snorking er mer enn en sosialt uakseptabel vane som kan gjøres til gjenstand for humoristisk omtale. Snorking er akseptert som en medisinsk tilstand, og antallet publikasjoner om snorking har økt år for år. Den essensielle patofysiologiske forstyrrelse ved snorking og obstruktiv søvnapné er en større eller mindre

I en verden som stadig blir mindre med elektronisk kommunikasjon og nye reisemål, har mikrobene fått sin renessanse. De har ikke ligget på latsiden med hensyn til å utvikle nye forsvarssystemer. Noen mikrober harde fleste av oss aldri hørt om før, andre er gamle kjenninger. Sumpfeberen er en gammel kjenning. Den var utbredt i mange deler av Europa inntil siste verdenskrig. Karl Evang fortalte meg at da Verdens helseorganisasjon startet i 1948, ble det raskt satt i gang en diskusjon om et flaggprosjekt for organisasjonen. Russerne ville utrydde kopper. Det var ikke stort nok for

Sosiologene har vist hvordan legene, etter hvert som de gjennom de siste 20-30 år er blitt utsatt for et økende press mot “deprofesjonalisering”, svarer med å reorganisere seg internt i tre segmenter: den administrative eliten, kunnskapseliten og grasrota (engelsk “rank and file”) (1, 2). Hensikten med en slik segmentering er å gjøre profesjonen mer fleksibel og motstandsdyktig mot press utenfra. Men det kan tenkes at en slik prosess også øker muligheten for en indre splittelse.