Sammendrag

Blodoverføring til medlemmer av Jehovas vitner som blir foretatt mot pasientenes ønske er, selv på vital indikasjon, et kontroversielt emne, der ulike synspunkter kommer frem både i klinisk arbeid, i faglitteraturen og i massemediene. For å kartlegge norske anestesilegers holdninger til dette problemet fikk alle 430 medlemmer av Norsk anestesiologisk forening tilsendt et spørreskjema som etterlyste retningslinjer på deres sykehus samt egne holdninger vedrørende det å

Sammendrag

I artikkelen gjennomgår vi bakgrunnen for behandling med acetylkolinesterasehemmeren takrin ved Alzheimers sykdom, og kliniske forsøk med takrin blir drøftet kritisk. Resultatene viser at takrin har en gunstig effekt, og forfatterne konkluderer med at takrin bedrer kognisjon og funksjon hos 20-40% av pasienter med Alzheimers sykdom. En stor del av pasientene tolererer imidlertid ikke den anbefalte maksimaldose, mest på grunn av hepatotoksisitet med stigning i

Sammendrag

Hvordan kan vi sikre at vi bruker våre kunnskaper og ferdigheter på rett måte? For å finne svaret trenger vi hjelpemidler som ikke hindrer det daglige arbeid, som bygger både på medisinsk og pedagogisk kunnskap, som ikke stiller store krav til databearbeiding, og som skaper lyst og mot til å dokumentere kvaliteten av eget arbeid. Dette er målsettingene for SATS (Sekretariat for utvikling av allmennmedisinske kvalitetsindikatorer), som lanserer en modell

Sammendrag

Med data fra Legekårsundersøkelsen sammenliknes 869 allmennpraktikere, 972 kommuneleger/bydelsleger og 3160 sykehusleger med henblikk på demografiske forhold og opplevelse av sentrale trivselsmål i arbeidet. Allmennpraktikerne trives bedre i sitt arbeid og opplever en større grad av autonomi enn kommuneleger og sykehusleger. Kommuneleger angir et noe høyere stressnivå enn de to andre gruppene. Det er imidlertid ingen forskjell i generelt, subjektivt velvære.

Sammendrag

I forbindelse med oppfølgingen av en handlingsplan mot belastningslidelser ble det i 1989 og 1990 gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland. Hensikten var primært å undersøke om muskel- og skjelettplager var assosiert med karakteristika ved den enkelte arbeidstaker eller forhold på arbeidsplassen.

Sammendrag

I årene 1980-89 ble det ved Lillehammer fylkessykehus utført 701 lyskebrokkinngrep hos 592 pasienter. 582 av inngrepene ble etterundersøkt (83% oppfølging). Gjennomsnittlig observasjonstid var ti år. Residivfrekvensen var 12%. Residivfrekvensen var 8% når inngrepet ble foretatt av spesialister, mens residivfrekvensen for underordnede leger var 13%. Disse residivfrekvensene er høyere enn aksepterte tall fra utenlandske studier og gir grunn til bestrebelser mot

Sammendrag

I tiden september 1992 til mai 1993 ble det utført 14 laparoskopiske brokkreparasjoner på 13 pasienter. Det var to indirekte og 12 direkte brokk. Fem av brokkene var residivbrokk, hvorav to annengangs residiv. Det ble hos samtlige i intubasjonsnarkose utført en transabdominal preperitoneal brokkreparasjon med implantasjon av et polypropylennett. Pasientene hadde lite postoperativ smerte og var lette å mobilisere. Det var ingen peroperative komplikasjoner. I

Sammendrag

Hovedsymptomet ved hjertesvikt er redusert arbeidskapasitet, idet pasientene begrenses av økende dyspné ved stadig mindre anstrengelser. Fysisk trening var inntil relativt nylig sett på som potensielt farlig for denne pasientgruppen. Ettersom man i økende grad har forstått mekanismene bak symptomene og farene ved inaktivitet, er man blitt mer åpen for gevinsten som regelmessig trening kan gi disse pasientene.

Sammendrag

Forebyggende tjenester i kommunene er avgjørende for å nå en rekke nasjonale helsemål. For å kartlegge kommunenes miljørettede helseverntjenester og finne ut om øremerkede midler over Samlet plan har bidratt til å bedre disse tjenestene i Buskerud, ble fylkets 21 kommuneleger bedt om å besvare et spørreskjema i mars 1995.

Sammendrag

100 pasienter som fikk innsatt primær totalprotese i hoften, fikk retransfundert postoperativt oppsamlet drensblod ved hjelp av GISH Orthofuser autotransfusjonsystem. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut om dette reduserte bruken av homologt blod sammenliknet med en historisk kontrollgruppe som ble operert rett forut for retransfusjonsgruppen.

Det ble i gjennomsnitt retransfundert 426 ml drensblod med gjennomsnittlig hemoglobinverdi 7,3 g/100 ml.