Pasienten sin rett til å la eigne preferansar og verdiar påverke medisinske val er nedfelt både i legelova og i dei etiske reglane for legar. Det er prinsipielt to måtar å påvirke medisinsk behandling på, å takke nei og å kjempe for ei bestemt behandling (1). Retten til å påverke val av behandling blir særleg utfordrande når pasienten har ein livstruande sjukdom. Uroa i media, politiske miljø og innanfor helseprofesjonen i det siste viser at sterke kjensler blir sett i sving når vitskaplege krav og økonomiske rammer tørner mot kreftsjuke pasientar sine ønske om å prøve ut ei

Det er et stadig tilbakevendende spørsmål om vi evner å ta lærdom av fortiden. Thule-ulykken, der et amerikansk fly med fire atombomber om bord styrtet på Grønland (1), reiser spørsmålet nok en gang.

Til tross for klare forbedringer i behandlingen av enkelte kreftformer, som barneleukemi og testikkelkreft, er kreftbehandling i sin alminnelighet et fagfelt i langsom utvikling. Den beskjedne prognoseforbedring som er vist for de vanligste kreftsykdommene de siste tiårene, er mer et resultat av den generelle medisinske og teknologiske utvikling enn av spesifikk kreftbehandling (1).