Old Drupal 7 Site

Mykofenolatmofetil - nytt immunsuppressiv

Sammendrag


Mykofenolatmofetil (MMF) omdannes raskt til mykofenolsyre (MPA), som er den aktive substans. Den immunsuppressive effekt utøves ved hemming av enzymet inosinmonofosfat-dehydrogenase; dette medfører redusert tilgjengelighet av guaninnukleotider og dermed nedsatt RNA- og DNA-syntese og celleproliferasjon, med en relativ selektivitet overfor lymfocytter. De viktigste bivirkninger er leukopeni og ulike gastrointestinale bivirkninger. I tillegg kommer den generelle risiko for infeksjon samt maligne sykdommer som følge av langvarig immunsuppresjon. I tre større
Norsk (bokmål)

Hjertetransplantasjon som livreddende prosedyre etter konvensjonell hjertekirurgi

Sammendrag


I tidsrommet 6.11.1983-31.12.1995 ble det utført 238 hjertetransplantasjoner ved Rikshospitalet. Fem av pasientene (2,1%) ble transplantert pga. irreversibel, livstruende pumpesvikt henholdsvis 20, 26, 54, 84 og 234 timer etter mitral ventilimplantasjon pluss venstre ventrikkel-aneurismereseksjon, koronar bypass, dobbelt ventilimplantasjon pluss septumplastikk, aortaventilimplantasjon og reoperativ koronar bypass. Pasientenes alder var 47, 54, 49, 52 og 43 år og
Norsk (bokmål)

Radiologiske undersøkelser ved hodeskader

Senfølger også etter lettere hodeskader er en radiologisk utfordring

Sammendrag


35-40% av pasienter med mer eller mindre alvorlige hodeskader har senplager. Selv om prognosen ved slike tilstander som regel er god, er det en betydelig del av pasientgruppen som vil få kroniske senfølger. Særlig for denne gruppe vil en grundig klinisk og radiologisk undersøkelse i tilslutning til skaden være av stor betydning, f.eks. i forbindelse med forsikringssaker og erstatning, ved yrkesskader og ved senere yrkesvalg.
Norsk (bokmål)

Kjeve- og munnhulerekonstruksjon med frie, vaskulariserte transplantater

Sammendrag


Ved Kjevekirurgisk avdeling, Ullevål sykehus er det siden 1985 utført 59 mikrovaskulære bein- og slimhinnetransplantasjoner på 50 pasienter. Indikasjonen for rekonstruksjon har vært sekvele etter tumorkirurgi hos 38, skuddskade hos sju, kjeveosteomyelitt hos tre, frakturkomplikasjon hos en og kjevekamsatrofi hos en. Det har vært benyttet transplantater fra crista iliaca i 26 tilfeller, fibula i 12, radius i sju, jejunum i 13 og radial hudlapp i ett tilfelle. Det er tapt tre transplantater, noe som gir en vellykkethetsprosent på 94,9. To av de tapte
Norsk (bokmål)

Bør vi måle beintetthet på alle?

Lårhalsbrudd er et stort og voksende problem verden over (1), og en av de viktigste risikofaktorene for slike og andre brudd er lav beintetthet (2). Livstidsrisikoen for å rammes av lårhalsbrudd for kvinner er f.eks. større enn den samlede risiko for bryst-, endometrie- og ovariecancer. Pasienter med lårhalsbrudd har en overdødelighet på 10-20%, og mer enn en tredel blir avhengig av hjelp på en eller annen måte etter bruddet.

Norsk (bokmål)

Kromosomavvik i solide svulster

Cytogenetiske undersøkelser er nå tilgjengelige i Norge

I flere år har cytogenetisk diagnostikk av leukemier og andre neoplastiske beinmargssykdommer vært en integrert del av moderne klinisk praksis også i vårt land (1). Forskningen er nå ved å flytte også solid tumor-cytogenetikken inn i universitetssykehusenes kliniske hverdag, i alle fall hva gjelder bløtvevssarkomer og, i særdeleshet, småcellede, rundcellede tumorer hos barn. For disse svulsters vedkommende kan en kromosomundersøkelse i gitte tilfeller være

Norsk (bokmål)

Hvem kan seile foruten vind?

Norsk allmennmedisin i 1990-årene

Norsk allmennmedisin har seilt i medvind de siste årene. Allmennmedisin har vært godkjent som fullverdig spesialitet i over ti år. Av landets ca. 3500 allmennpraktikere var 1782 godkjent spesialist i allmennmedisin per 25.6.1996 (Taraldset A, Den norske lægeforening, personlig meddelelse), og ytterligere 700-800 er under spesialistutdanning.

Norsk (bokmål)

Resepten som kommunikasjonsmiddel mellom lege og farmasøyt

Undersøkelse av feil og mangler på resepter

Sammendrag


Det er lang tradisjon for å skille oppgaven med å forskrive legemidler og å tilberede og utlevere legemidler. Ansvarsfordelingen mellom lege og farmasøyt har til hensikt å kombinere den unike viten som de to profesjoner innehar, for å sikre pasienten best mulig utbytte av legemiddelbehandlingen. For å oppnå dette er det imidlertid nødvendig med god kommunikasjon mellom de to profesjoner. I denne prosessen er resepten et viktig kommunikasjonsmiddel. Ved en
Norsk (bokmål)

Sider