En av idrettens bærende og motiverende ideer er at den skal være helsefremmende. Helsefremmende behøver i denne sammenheng ikke bare bety at idretten bedrer den fysiske helsen. Idrett kan også bedre trivselen i et lokalmiljø, i et område og i en nasjon. På den måten vil idretten kunne bidra til å fremme både den individuelle og samfunnsmessige totale helsetilstand.

Det er en økende oppmerksomhet omkring unge menneskers helse. I mediene dreier det seg bl.a. om mentale lidelser, svangerskapsavbrudd, seksuelt overførbare sykdommer, spiseforstyrrelser og rusmisbruk. Statens helsetilsyn har gitt ut en rekke veiledninger som beskriver strategier for arbeidet med å fremme barns og unges helse (1-4).

Vald er eit stort og stigande samfunnsproblem. Det er også eit så stort helseproblem at det bør bli eit satsingsområde for førebyggjande helsearbeid (1). Ikkje minst møtet med flyktningar som har vore utsette for tortur og krigsskader, aktualiserer problemet her til lands (2).

Ved inngangen til 1996 var det halvparten så mange innbyggere per yrkesaktiv lege i Norge som i 1972, 336 mot 689 (1). I samme periode ble de offentlige helseutgiftene tredoblet, målt i faste kroner (2). I tillegg viser både nasjonalregnskapets beregninger og forbruksundersøkelsens registrering en betydelig økning i husholdningenes private utgifter til behandling og helsepleie i perioden (2). Vi har altså flere leger og bruker mer penger på helse enn noen gang. Samtidig ropes det om krise i helsevesenet, og man kan få inntrykk av at man i mindre grad enn før vil få

Det er nylig publisert grundige oversikter over folkehelsesituasjonen i Norge (1) og på verdensbasis (2). Både nasjonalt og internasjonalt konkluderes det med at det viktigste for folkehelsen er folks levekår. Dette er ingen ny observasjon, men det er en viktig observasjon som er gjort i ulike kulturer og til ulike tider. Selv i vårt sosialdemokratiske velferdssamfunn har sosiale ulikheter stor betydning for helsetilstanden til folk, og fortsatt er sosial klasse den sosioøkonomiske indikatoren som best forklarer ulikheter i helseproblemer (3). Mange vil nok bli